HALVHJERTET

Da jeg valgte lage meg en blogg var det i grunn uten noen hensikt i bli noen stor blogger, jeg skulle ei heller ha den hengende over meg - fle at jeg mtte legge ut noe hver dag. Snn har det blitt da, jeg fler jeg m legge ut noe hver dag, om ikke er jeg en drlig blogger. Det er ikke noe bra i den flelsen, det gjr bare at det blir innlegg uten kvalitet, at det blir vs og mye hipp - som - happ - innlegg. Ikke for det, jeg har hittil ikke skrevet noe jeg ikke kan st inne for, men jeg kjenner at jeg har glemt hensikten i blogge. Alts, n har alle hver sine grunner til blogge, men jeg har glemt hvorfor jeg startet i frste omgang. 

Grunnen til at jeg nsket blogge var jo fordi jeg stadig hadde lange innlegg p Instagram, og der flte jeg at jeg ikke kunne skrive alt fordi det ble for langt. Derfor tenkte jeg at jeg kunne opprette en blogg og heller skrive det der - men s fort jeg hadde laget bloggen ble det jo noe helt annet enn jeg s for meg. S, kanskje jeg heller skal finne tilbake til dt, for det tror jeg blir mer gy og gir meg mer. 

Da jeg laget bloggen ble jo Instagrammen min drligere, og det ble s halvhjertet. S kan man jo lure da, er sosiale medier s viktig? Nei, det er jo i bunn og grunn ikke det, men det er gy. Det er blitt en hobby, og det er noe jeg finner glede, motivasjon og inspirasjon i drive med.  

S, det jeg vil frem til er at det ikke lenger skal fles som et gjreml blogge, men la det komme nr det fles naturlig. Skrive nr jeg fler jeg har noe skrive og dele, for det er jo dt som gjr det gy.  S fr helle de som nsker se mer av hverdagen min legge meg til p Instagram/Snap, for der har jeg blitt flinkere til legge ut p Story! ;)

Snap: heidijm
Instagram: Heijmeb

#sosialemedier #some #instagram #snapchat #snap #insta #bloggno #livsstil #gy #moro #givende #motivasjon #inspirasjon #motivasjon #glede #livet #livsstilsblogg #personlig #dele #hverdag

SELVMORD: JEG MIMRER

Det er snakk om alle falske smilene. De falske latterne.
Det er snakk om alle de falske fasadene p sosiale medier.
Det er snakk om de stundene innelst p soverommet, bak lukkede vinduer, i mrket alene -  motls.
Det er snakk om trene som opptrer likt en stor foss.
Det er snakk om flelsen av ensomhet.

Det er snakk om  fle at alt er over, den freden en vil fle nr alt roer seg - det f slippe forholde seg til verden.
Hva som skjer nr en omsider lukker ynene for siste gang er det ingen som vet. Det er nok skremmende for mange, men s sitter en der da, med verktyer som skal hjelpe oss p siste etappe, med freden i siktet. Alt er er s virkelig, men dog s fjernt. Ingenting gir mening, bortsett fra dette - denne oppgaven. Siste gjreml fr ml. 

Ingen forholde seg til.
Ingen tilfredsstille med svar de vil hre.
Ingen frykte. Ingen frykt i det hele tatt.
Ingen flere trer, ingen flere hikst. Hyperventilering er ikke lenger en ting.

Flelsen av vre utbrent - skal aldri fle det igjen.

Hva en fler nr ynene lukkes er det ingen som vet, men at det er bedre enn n, det er helt klart.
Det er helt sikkert at det skru av alle flelser er hva som er ndvendig n. Det er foregr alt for mye.
Det gr ikke, det er umulig skru av alt.
forholde seg til samfunnet, omgivelsene og en selv er ndvendig for fungere. S er det kanskje det det handler om; det fungere - en er lei av fle at en bare eksisterer, at en ikke lever, at en ikke fungerer som det kreves at en gjr. Jeg fungerer ikke, s hva er vitsen?

Det var da.
Det var mange trer og skrik, det var mange yeblikk jeg skulle d. Det var mange turer ut med ml om d. Det var mange lsninger p oppgaven, gjort fort, brutalt for noen, sknsomt for meg. Jeg skulle ikke lenger fle noe smerte - jeg skulle bare forsvinne. Hva andre flte i ettertid var ikke s viktig, s lenge jeg slapp forholde meg til verden. 

Jeg er langt i fra suicidal n i dag, jeg har kommet meg langt fra der jeg var - men alle disse rene med tankene og flelsene har gjort sitt likevel. Det har preget meg, og preger meg vel fortsatt i sin grad.
I dag har jeg ettervirkninger av alt som har pvirket meg opp gjennom, jeg har mye som ikke er fordyd, som jeg ikke vet hvordan jeg skal bli ferdig med. Kanskje er det dette som gjr at jeg i dag ikke fler meg som meg selv, men samtidig fler meg ganske sikker p hvem jeg er. Forst det den som kan.

Kanskje er det det som gjr at jeg i dag sliter med alle disse forventningene?
At jeg fler jeg er i en slags identitetskrise en helst skulle hatt som tenring.
Det at jeg ikke fler meg som en del av noe. At jeg ikke passer inn noen sted. At jeg trekker meg unna og er sjenert. At jeg er redd for hva andre tror og synes om meg.

En kan si mye om meg, men at jeg har gitt opp er ikke aktuelt. Jeg lever den dag i dag, og jeg tar fatt p oppgaver som mter meg. Jeg faller, jeg reiser meg igjen. Jeg ser hindringene, mter dem og kommer meg videre. Jeg har mye jobbe med, og jeg er redd for aldri bli helt "frisk", i og med at dette er flelser som har fulgt meg s lenge jeg kan huske. Tiden vil vise, og jeg skal gjre alt jeg kan for bli bedre - hittil har det da hvertfall fungert. 

#helse #personlig #selvmord #psykiskhelse #angst #depresjon #tanker #motivasjon #flelser #sehverandre #livsstil #livsstilsblogg #peronligblogg #bloggno #side2 #nettavisen #side3 #smil #trer

TRENGER BALANSE

God formiddag, alle sammen - jeg hper dagen deres er fin s langt! 

Jeg sitter med beina hyt etter en god treningskt og inntak av mat, bedre enn det kan det vel ikke vre faktisk. N har jeg ftt informasjon om nr vi setter igang med opplringsvakter og bygging av varehuset p Jessheim, og det her blir s gy! Jeg gleder meg, men det har jeg vel muligens allerede ftt frem ved flere anledninger.  Frem til da har jeg valgt ta noen vakter p treningsstudio, for noe inntekt m jeg ha, selv om jeg n om dagen nyter det ha ting p plass og bare venter p f starte i min nye jobb. Det er godt lade opp batteriene, men jeg liker jobbe - s her er det en liten balanse av begge deler. Det er deilig kunne ha tid for meg selv om dagen, litt tid der jeg kan slappe av, men det er ogs godt fle seg nyttig og produktiv. 

Jeg benytter den ledig tiden til lage meg en plan for det kommende halvret, for det er mye som skal skje - det er viktig at jeg skaper meg en oversikt slik at jeg kan planlegge. Det er bde hockey - og egentreninger, skole og jobb - ikke minst tid med familie og venner, s jeg m sette opp en plan for f rekke gjre alt. Jeg har lenge nsket meg en livsstil der det skjer noe "hele tiden", og n fr jeg jo det- s fr vi se hvor lenge jeg finner det givende.  Det blir snn, jeg trenger en balansegang mellom jobb, trening og ikke minst tid med de jeg har rundt meg - s her fr jeg bare holde tunga rett i munnen. 


Apropo balansegang, er dette en fin illustrering av det kanskje? Smakte hvertfall himmelsk etter trening (som forsvidt ogs inkluderer balansetrening)

 

#trening #aktivejenter #aktiv #balanse #kosthold #jobb #fritid #bloggno #livsstil #hverdag #glede #motivasjon #inspirasjon #moro #givende #livsstilsblogg #mat #matbilde #frokost #lunsj #treningsglede #sunt #planlegge #fremgang #mlbevisst 

JEG ER LETTERE TIL SINNS

UKA'S HYDEPUNKT:
Ukas hydepunkt er jo uten tvil at jeg fikk svaret jeg nsket p sknadsprosessen min i XXL. Det at jeg fikk jobben har gjort det veldig mye bedre for meg, og jeg merker at jeg er lettere til sinns. Det er en jobb jeg virkelig gleder meg til g inn i, og jeg har ikke ord for hvor stolt jeg er. Det er veldig gy fle en stolthet av jobben sin, og det er noe jeg har savnet. Joda, jeg er jo "bare" en butikkselger, slik jeg har vrt i min forrige jobb, men denne gangen er det likevel annerledes. XXL er, som de fleste vet, en sportsbutikk. En butikk som fremmer en aktiv livsstil, og jeg er selv stor tilhenger av kjeden. Ikke bare skal jeg f vre representant for produkter jeg selv bruker og er fornyd med, men jeg skal ogs f vre med bygge opp en av landets strste varehus fra starten av - dt blir jo bare kanongy! 

Hydepunktet deler plass med det faktum at jeg i dag fant ut at jeg fr vrt med hockeydamene denne sesongen ogs. Jeg trudde skoledagene mine skulle krsje med treningene, men det gjr de ikke likevel. Det vil si at jeg rekker bde skole og trening, og det gjr meg bare s gira! Akkurat n fler jeg at alt stemmer, og at alt jeg har hpet, kjempet og stresset over faller p plass.  Det ret jeg s for meg at skulle bli tft blir likevel svrt givende, og jeg ser s frem til fremtiden.  Akkurat n nyter jeg bare, og det mener jeg at jeg har min fulle rett til gjre. 

UKA'S FOKUS:
Ukas fokus har uten tvil vrt skolestart, det har vrt mye spenning og nerver i gang. Det er, som jeg skrev tidligere, ndvendigvis ikke det faglige som stresser meg mest, men det sosiale. Jeg er svrt sjenert, det tar gjerne litt tid fr jeg lsner opp og "tar av". Det gjr at det vre aktiv i timene blir vanskelig, og med tanke p at vi er nrmere tretti stykker i klassen blir det ikke lettere. Jeg er redd for hva andre mener og tror om meg, alt for redd - og det gjr det delegger mye for min del. Jeg har dog trua p at det skal g seg til, det er alltid litt "stivt" i starten. 

UKAS BILDE:
Dette bildet ble tatt n i helga, da vi spilte basket og grunnen til at jeg valgte dette som "ukas bilde" er nok fordi jeg selv blir glad av se det. For det frste er det et bilde som gjenspeiler helga mi godt, jeg har kost meg og hatt det moro. Jeg har vrt aktiv og ikke minst; jeg ser musklene mine p ryggen. Det er s tydelig at treningen jeg har gjort hittil i r har hatt svrt god effekt, og det gjr meg s vanvittig glad! 

UKA'S MUSIKK:

Jeg har hrt p mye musikk, men det er ingen "ny" musikk. Denne uka har jeg for det meste hrt p spillelister som er lagret p Spotify, som er blitt anbefalt ut fra musikken jeg har hrt opp gjennom.  Det er likevel enkelte sanger som har pekt seg ut litt ekstra;

Rhodes - Wishes
Hearts & Colors - For The Love
Camila Cabello - Crying in the Club 

UKA'S INNLEGG:
Jeg har vrt elendig p bloggingen den siste tiden, og det kommer nok av lite inspirasjon. Likevel har det blitt noen innlegg, og innlegget som skapte mest respons er nok det jeg skrev om resultatet av jobbskingen. Her var dere glade p mine vegne, og det setter jeg stor pris p! 

UKAS UTFORDRING:
Ukas utfordring har vrt  holde meg selv gende, ikke la meg selv knekke - ikke gi opp. Jeg har en stund n flt at ting har gtt svrt sakte, og kanskje litt i mot meg. I slike perioder har jeg en tendens til "grave meg ned" og bli ekstremt sliten. Jeg blir s sliten at jeg nesten sovner stende, og jeg blir en zombie som vakler noe ekstremt. Jeg har tidligere hatt lett for gi meg, men denne gangen bestemte jeg meg for ikke gi meg uansett - og n fr jeg betalt for nettopp det. Jeg fr betalt i form av en ekstrem godflelse av alle slag, og akkurat n er jeg stolt av meg selv p mter jeg ikke har vrt tidligere. Det sitte n fle at valgene jeg tok, ut fra flelser og erfaringer, er riktig - det er en veldig fin flelse. Det ha stolt p meg selv, holdt hodet oppe og sett fremover - det har jaggu lnt seg! 

TANKER OM NESTE UKE:
Avslutningen p forrige uka gjr at uken som kommer virker veldig lovende. Jeg ser frem til bde treningskter, p og utenfor studio, og ikke minst videre fremgang i prosessen hos XXL. I lpet av denne uken skal jeg nemlig f vite hva som skjer videre, og jeg er svrt spent og nysgjerrig p hva jeg har i vente. Jeg er ogs veldig spent p hvem jeg ser, fra gruppeintervjuet, som ogs fikk jobben de skte. Tenk at av 1100 skere var jeg en av de som ble plukket ut!? Det er helt sykt gy! Dette er siste uka uten ishockeytreninger, s jeg skal nok f satt meg ned i lpet av uken med penn og papir, f laget meg en plan over treningskter, slik at jeg fr inn alle ktene. N skjer det noe hver dag fremover, enten det er skole, jobb eller trening - derfor blir planlegging svrt viktig for at jeg ikke skal slite meg ut, og ikke minst for f gjort alt! 

#personlig #hverdag #glede #helg #aktivlivsstil #trening #livsstil #tanker #spenning #nervs #bloggno #foto #helse #skole #jobb #xxlsport #selger #nerver #fremtid #motivasjon #inspirasjon #fokus #dedikasjon #angst

EN GLEDELIG NYHET - JEG ER S LETTET

Dette ble et sent blogginnlegg, vanligvis pleier jeg skrive i 10-tiden, og da tar det ikke s fryktelig lang tid fr innlegget er ute, men ikke i dag. I 10-tiden i dag befant jeg meg p Majorstua, der kjrte jeg og ssteren min rundt og virret fr vi kom oss avgrde til Sarpsborg. En spontantur for min del, og det trengtes gjre noe, for n har jeg hatt noen dager fri uten srlige planer eller gjreml og det blir brtt litt kjedelig og lite inspirerende. 

I dag var planen kontakte sjefen for butikken jeg beskte i gr, en helsekostbutikk p Rholt. Jeg kom i kontakt med en ansatt som ga meg kontaktinformasjon og planen var snakke med henne om en stilling. Det ble ikke noe av, og det gr helt fint! "Jaha, lar du enn en jobbmulighet g fra deg...? Har du tid og mulighet til det?", tenker sikkert noen n. Sannheten er at jeg ikke har lyst jobbe i en liten butikk lenger, og fakta er at butikken p Rholt faktisk er veldig mye mindre enn den jeg kommer fra, som forsvidt heller ikke var noen stor butikk. Historien er som s; jeg vknet i dag med en mail i innboksen som kick-startet dagen min p den beste mulige mten.

Jeg fikk nemlig jobben jeg har ventet og hpet s fryktelig p! Jeg fikk tilbudet om jobb p XXL Jessheim, og gleden var s stor at jeg ikke engang rakk tisse ferdig p morgenen i dag. For ja, jeg har med telefonen p do og der sjekket jeg mailen i et siste hp om hre noe ang. jobben. Jeg spenner p meg buksene igjen, lper inn p soverommet og hopper opp og ned med det strste gliset noen gang plantet p trynet. "Patrick! PATRICK! HERREGUD! Gjett hva?!" 
I og med at de andre i huset her sov er det begrenset hvor hylytt jeg kunne vre, men hele meg ville danse og skrike, egentlig g helt bananas. Jeg har ftt jobben p XXL, akkurat slik jeg nsket! Jeg skal f bli en del av XXL-teamet p Jessheim, og jeg gleder meg s vanvittig mye, jeg har ikke ord! S mye som jeg nsket, hpet og jobbet for f den jobben, ogs gikk det s bra som jeg trodde. 

Jeg flte nemlig at intervjuet gikk strlende, og at jeg fikk god kjemi med de jeg snakket med - derfor var det uforstelig for meg at jeg ikke skulle hre noe. Det viser seg at jeg hadde rett, at min tanke var riktig og at jeg kunne ha troen p meg selv med god samvittighet. Aner dere hvor deilig det her fles!? Jeg har sagt nei til jobber jeg ikke har flt meg bra i, jeg har prvd forskjellige stillinger og forskt finne ut av det. Jeg har flt meg s dritt fordi jeg ikke bare har tatt en jobb for f en inntekt, og n viser det seg at det var en mening med det. Jeg skulle ha jobben p XXL, og av 1100 skere fikk jeg jaggu jobben! 

Jeg har jo hatt en litt drlig periode n mens jeg har ventet, med stress rundt dette med finansiere skole osv., men n fler jeg at det lsner igjen - og det er s deilig. En flelse av vre bipolar og schizofren samtidig, det er det jeg har. Frst er jeg sinnsykt glad og "alt" fles bra, s er "alt" drlig og jeg stresser meg hjel. N kan jeg senke skuldrene og bare nyte ret som kommer - bde med skole og ny jobb, som jeg vet jeg vil trives i!

#glede #lettet #hverdag #smil #livet #fantastisk #motivert #motivasjon #inspirasjon #inspirert #dedikasjon #dedikert #jobb #fremtid #skole #utdanning #XXL #butikkjobb #butikkmedarbeider #mlrettet #bloggno #livsstilsblogg #hverdagsblogg #livsstil 

EN DAG FULL AV REND

God morgen, alle som n!

Morgenturen er fullfrt, og i dag ble det ogs 50 minutter med frisk luft og romperisting (som vi kaller det nr vi gr). Bikkja er jo ikke s motivert som meg nr vi starter i gang, og jeg blir gende dra henne avgrde halve veien - hvilket for min del sette igang blodpumpa greit mye da jeg blir temmelig irritert. Snn er det, og da vi er halvveis og hun skjnner at vi n er p vei hjem igjen snur vi p posisjonene og jeg henger plutselig etter henne som et slips. Jaja, 50 minutter ble det likevel og vi vknet begge to.  N ligger bikkja som et slakt i sofaen mens jeg straks skal gjre meg klar for noen rend. 

I dag skal jeg ikke bare trene alene, jeg skal ogs en tur til Rholt. Der skal jeg ske jobb ved mte personlig i butikken, og jeg hper at erfaringen min i liknende butikk skal gjre at jeg har strre muligheter for jobb.  Med tanke p at jeg n ikke er p talefot med gamle sjefen stiller jeg ikke srlig sterkt med tanke p referanser, men jeg fr bruke andre referanser og hpe det gr fint. Det er noe dritt nr sjefer ikke tler hre at sine ansatte er misfornyd med noe, da mister en sjef mye tillit hos meg hvertfall. Snn er det, og jeg kan ikke annet enn bare tenke at enkelte bare er hrsre. 

Jeg skal ogs p skolen i dag, og det blir spennende. Vi har frste skoledag med fag og det blir artig se om det jeg har lest og notert er tilstrekkelig i forhold til hva lreren skal g gjennom. Jeg har enn s lenge bare gtt gjennom Primrunderskelsen, brukt god tid p den for lre det best mulig. Sekundrunderskelsen er, etter hva jeg har forsttt, en gjentakelse av primrunderskelsen men med bruk av mer utstyr. F.eks. mling av blodtrykk, EKG osv.. Alts en mer nyaktig underskelse. Det blir vel litt lesing fr skolen uansett, for jo bedre forberedt jeg er til skolen, jo mer vil jeg f ut av det. 

Jeg kjenner at stresset med konomien har dempet seg, jeg er tilbake til fokus p skole, ogs fr jeg ta konomien som den kommer. Uansett er jeg takknemlig for at jeg fler jeg har valgt riktig mtp. skole. 

Jeg hper dere alle fr en strlende dag, jeg skal hvertfall gjre det jeg kan for f en fin dag! 

#trening #utptur #hund #skole #student #studie #akuttmedisin #medisin #jobb #jobbsker #hverdag #personlig #motivert #inspirert #inspirasjon #motivasjon #dedikert #dedikasjon #moro #glede #bloggno #livsstil #livsstilsblogg #spenning #helse

HVORFOR AMBULANSEFAG?

Et yrke som for fem r siden opptok meg, som p en mte kapret hjertet mitt - som skulle sette sinnet mitt i kok. En flelse av meningsfylte handlinger og en tanke om en hverdag fylt av spenning, godt arbeidsmilj og mestringsflelse. Selvutvikling.  Frykten ved ikke vite hva som venter, stresset som m hndteres - enten du vil eller ei. Flelsen av gi alt av deg selv for redde en fremmed - flelsen av se pasienten din i avisen - blant ddsannonsene. 

Jeg liker fle meg verdsatt. Jeg liker gjre handlinger som fles ndvendig, og som kan gjre at dagene mine fylles med noe bra. Jeg liker vre en person som kan hjelpe de som trenger det, en andre stoler p.  Jeg setter stor pris p mte mennesker, bli kjent med nye personligheter - oppleve alle skjebnene der ute. Det er mye som skjer, som ikke opplever dagens lys - og det er der jeg vil f muligheten til vre. P godt og vondt blir det opplevelser en aldri kan forberede seg p. 

Mennesker som har tilkalt hjelp, enten for sin egen del eller andre's. Mennesker som trenger bistand i alle tenkelige og utenkelige situasjoner. Noen er avhengig av hjelpen de fr, de vil ikke klare seg uten bistanden jeg kommer med. Min kunnskap, som jeg har lest meg opp til, som jeg har trent p og som jeg praktiserer - det er avgjrende i enkelte situasjoner. Nr disse er kommet inn, ftt behandling og kommer ut av en situasjon friske, s er det meg de takker. Om de ikke takker meg personlig er det meg de prater om rundt middagsbordet, i sosiale sammenkomster der det sprres om hendelsen. De er takknemlig for hjelpen, de er ydmyke og mange beundrer meg og de andre som alltid stiller opp. 

Det er en jobb som blir verdsatt. Det er en jobb som tilfyer noe i en hverdag, som gir mening. En flelse av gjre noe bra, ikke bare for menneskene jeg mter, men ogs meg selv. Det legge seg om kvelden vel vitende om at jeg har reddet livet til noen som ikke kunne hjelpe seg selv. Tanken p de prrende som trengte en skulder grte p. Tanken p spjelket et ben som var knekt, flelsen av stilt opp for personen som ropte desperat etter hjelp, som ikke s lyset i livet. Alle jeg har vrt tilstede for, som jeg har roet ned. 

Jeg vet selvflgelig ikke hva jeg snakker om, jeg har ikke jobbet i en ambulanse. Alt jeg skriver er utelukkende flelser og tanker jeg har etter vrt i praksis, og det har ikke vrt mange ukene. Jeg har vrt heldig med praksisene mine, jeg har opplevd alt fra barn til eldre mennesker som har trengt livreddene tiltak. Jeg har opplevd vold i hjemmet, og jeg har opplevd pasienter som har ledd s mye at de ikke vil forlate ambulansen. Pasienter som gir deg klem fordi de har hatt det s bra i selskapet, og det har lrt meg s mye. Det er nok alle disse situasjonene og opplevelsene som gjorde at jeg ville jobbe med dette. 

Disse tankene er hva som gjr at jeg velger g ambulansefag, det som gjr at jeg setter meg selv i denne posisjonen. Det er tanken p vre tilgjengelig om det skulle vre ndvendig som gjr at alt blir verdt det. Tanken p ha en meningsfylt jobb, uavhengig av hvor stressa og lei meg jeg vil bli til tider. Tanken p ha gjort mitt beste til enhver tid. Det er s mye bra jeg har i vente, s mange krevende situasjoner - men alt i alt vil jeg ha en haug av minner og kunnskap dele etter hvert som jeg blir eldre. 

#student #ambulansefag #ambulanse #akuttmedisin #medisin #akutt #fagarbeider #tanker #personlig #flelser #hjelp #bloggno #livsstilsblogg #fagblogg #stress #krevende #mennesker #livreddende #livredning #helse #helsefag #helsearbeider #sosial #selvutvikling #motivasjon #dedikasjon #inspirasjon

ABCDE

God morgen, alle sammen!

Jeg m jo f starte innlegget med si at jeg har sovet som en stein i natt, og det er lenge siden! Det er tydelig at det n foregr mye i hodet og fysisk i kroppen, stress-nivet er hyt og jeg kjenner at jeg n har lyst gi opp annenhvert sekund, men jeg kan ikke - for det vil ikke fre med seg noe bra. Jeg m bare ha troen p at det vil lse seg med jobb, selv om det akkurat n ser svrt mrkt ut. 

I gr hadde jeg frste skoledag, og det var spesielt p mange mter. Det er noe veldig rart med sitte i et klasserom med nrmere 30 ukjente mennesker, som alle er der av samme grunn. Vi skal alle g veien mot en jobb i ambulansen, og jeg innser n at kampen for disse plassene er like stor som jeg trodde. Det er mye informasjon, og det er mye jeg m passe p. Allerede n mellom 1. og 15. september m jeg melde meg opp til frste eksamen som skal tas fr jul. Jeg blir ikke ndvendigvis s stresset av tanken p en eksamen i anatomi, det er spennende - jeg blir mer stresset av det faktum at det koster meg penger, og med tanke p at jeg n har mine tre siste dager i nvrende jobb og ingen ny jobb i havn kan det bli spennende se hvordan en lser det. 

I gr ble jeg sittende lese p ABCDE, nrmere forklart blir det Primr- og sekundrunderskelsen som gjres ved ankomst hos pasient. Formlet med blant annet primrunderskelsen er finne ut av hvordan status er p de vitale funksjonene. Vitale funksjoner er da pust, sirkulasjon etc. 
Det er spennende, og jeg merker at det er mye som skal lres, det blir et intenst r med mye lesing og lite fritid, men snn fr det nesten bare bli. Det blir alt verdt det til slutt, fr en hpe!

Det er mange fysiske tester og alle er avhengig av hvor i landet du sker lreplass, og det er en real kamp om plassene - s her er det bare for meg trene og vre fokusert. For min del er det ikke s viktig f plass i Oslo/Akerhus, jeg har ingenting i mot flytte p meg. Jeg tenker at det er en grei mte bli kjent med andre plasser, lre kjenne andre miljer og kulturer og ikke minst om meg selv. Det er ikke bare bare flytte til f.eks. Nord-Norge uten kjenne miljet, det er sikkert lett fle seg alene. 

Den tid, den sorg, sier de.  Jeg fr bare vente se hva tiden bringer  - ett skritt av gangen. N skal jeg sette meg ned og lese mer fr jeg stikker avgrde p jobb. Det blir vel ratt litt lesing p jobb ogs, alt avhengig av hvor rolig det er.  Jeg synes det er kjempe spennende lese om dette, og enn s lenge koser jeg meg bare. P den mten virker det som faget fester seg bedre, og jeg lrer fort - s om det fortsetter snn vil dette skoleret bli en lek! 

#akuttmedisin #anatomi #ambulanse #ambulanseutdanning #ambulansearbeider #skole #utdanning #student #studie #lrling #spennende #hverdag #glede #spenning #skrive #bloggno #livet #utfordring #inspirasjon #dedikasjon #motivasjon #medisin #akutt #fagarbeider 

S SKJER DET!

God morgen! 

I dag skjer det! Jeg setter rompa mi p skolebenken, og om ett rs tid fra i dag er jeg ferdig og klar for neste etappe. Tenk at jeg n endelig setter i gang med det jeg ikke engang turte tenke tanken p? Jeg som ikke kunne se for meg selv i en rd uniform eller at jeg i det hele tatt satt p skolebenken igjen, n skjer det. I skrivende stund er jeg ikke s nervs som jeg trodde jeg skulle vre, men det kommer vel etter hvert som jeg nrmer meg avreise til skolen. Det blir spennende se hvordan klassen er, jeg ser jo for meg litt forskjellige sammensetninger.  Uansett er jeg motivert til gjre mitt beste, og jeg skal virkelig srge for at jeg ikke angrer p at jeg valgte dette skoleret fremfor noe annet. 

Alt er lagt frem, bde skolebker, notatbker og skriveartikler. Jeg har til og med anskaffet meg tusjer slik at det skal bli lettere tegne opp anatomien - for ja, det vil nok bli ndvendig for min del for lre alt dette som skal lres. Tankekart og fargelegging av diverse organer blir min greie dette ret. Jeg gleder meg s sykt til endelig komme i gang, og ikke minst er jeg spent - for n blir det bde mye lesing og forbereding p egenhnd da dette er et studie som privatist. 


Jeg har sovet drlig i natt, men jeg har likevel klart st opp tidlig og satt i gang dagen med bde frokost, klargjring til skolen og alt annet. Jeg har til og med funnet frem klrne jeg skal ha p meg, og jeg har laget ferdig middagene mine for denne uka. Jeg skal straks f p meg treningstyet og g bortover til treningssenteret, tenkte sl to fluer i n smekk. Nr jeg er p Lrenskog er jeg fryktelig drlig p g morgenturene mine, og jeg merker at det gr utover humret. Derfor skal jeg n g fremfor kjre til senteret, bde for holde meg i gang, varme opp og ikke minst f denne morgenturen inn i en rutine. 

 

#skole #utdanning #ambulanse #ambulansefag #trening #tanker #hverdag #lrenskog #klargjring #livsstilsblogg #livsstil #student #elev #hverdagsblogg #bloggno #blogg #personlig #mening

BEKLAGER, LA OSS STARTE P NYTT

Det er veldig lett klage p det negative som foregr, og for min del er det ofte enn enklere brette ut om det. Jeg liker skrive, det er en av de mtene jeg finner det enklest uttrykke meg. Det er slik jeg gjr det mulig for dere forst meg, for jeg pner meg som regel ikke bemerkelsesverdig mye for de rundt meg. Det har seg slik at jeg ikke vil ta plass, og jeg vil helst ikke vre til bry. Jeg vet vel i bunn og grunn at de som spr gjerne br tle svare, men dessverre vet jeg ogs at det er alt for mange som spr uten interesse for svar. Jada, de finnes. Derfor er det lettere for meg blant annet skrive, for p den mten kan en frivillig klikke seg inn, lese og dermed bevege seg ut igjen om det ikke er noe interessant. Jeg presser meg ikke p noen ved skrive p denne mten.

Her om dagen skrev jeg om hvordan jeg flte jeg ikke hadde sttte. Jeg skrev p en mte som gjorde at de som kunne kjenne igjen personen tok kontakt med vedkommende, og det har jeg drlig samvittighet for. Jeg er i bunn og grunn ikke en person som nsker henge ut noen, og jeg er ei heller en som nsker skape drlig stemning, dessverre gjorde jeg et valg om skrive et innlegg som skapte en drlig stemning. Jeg skal ikke si jeg str inne for det, for dessverre kan jeg ikke gjre det - jeg gjorde noe dumt i affekt, og det tar jeg det fulle ansvaret for selvflgelig. Innlegget er slettet, s dere slipper mtte lete frem og gjette dere frem til hvem innlegg det er. 

Jeg har snakket med personen det gjelder, og jeg er bde flau og lei meg for at jeg gjorde det. Jeg vet egentlig bedre, jeg vet at jeg m formulere meg p mter som gjr det "greit". Jeg m formulere meg slik at det ikke kan gjenkjennes, og det har jeg jo tydelig klart gjre i mine tidligere innlegg - s hva som skjedde denne gangen er utelukkende en tankelshet.  Jeg har som tidligere nevnt pratet med personen det gjelder, og det var fint ta praten. 

Tiden fremover vil vre preget av ikke s mye negativt, det er ikke det jeg vil med bloggen min. Selv om det er et sted jeg skal f tmme meg og vre meg selv, s er jeg ikke en person som lar meg delegge av det negative. Jeg velger se p meg selv som lsningsorientert og rettferdig, og det er ikke slik jeg vil bli sett p; som negativ og lite lsningsorientert. S fra og med n skal jeg starte med blanke ark, skrive noe mer nytteverdig - kall det hva det dere vil. Noen ser p blogging som totalt undvendig uansett, men for meg er det gy og det gir meg noe, s jeg velger fortsette og jeg velger fokusere p det jeg nsker med bloggen. N ut til mennesker! Jeg nr ikke ut til mennesker og det formlet jeg vil ved vre negativt ladd, s jeg skal gjre endringer og rette fokuset p mitt de rette tingene - s satser jeg p at jeg omsider vil n mlene mine.

#tanker #mening #hverdag #personlig #bloggno #livet #positiv #helse #negativt #personligblogg #livsstilsblogg #hverdagsblogg #fokus

DETTE ER GRUNNEN TIL AT ALT FLES FEIL

Stress.  
- Gift for kroppen p absolutt alle mulige mter. Et mnster av emosjonelle, fysiske og kognitive reaksjoner - fra stimuli vi forestiller oss eller som er reelle.

Stress er ikke n ting, det er ikke n flelse. De fleste av oss har flt p det, og vi kjenner alle til det p n eller annen mte. Ikke minst reagerer vi p forskjellige mter.

Om du har vrt stresset grunnet en prve p skolen, fr en kamp eller er stressa fordi...  det skjer for mye. Det oppstr for mange uventede situasjoner, du er ikke forberedt og det vil skape en reaksjon. I mitt tilfelle har det skapt s mye stress at jeg n er utmattet. Stresset har satt kroppen i en modus der all energien er tappet, alle gjreml blir dobbelt s krevende, mennesker blir et tiltak og jeg blir plutselig redd for eksistere. Jeg er redd for andre's meninger, redd for hva de tror og tenker - likevel opplever jeg en flelse av gi totalt faen. Det er hva stress er for meg; et helt uforstelig fenomen som p ingen som helst mte gir noe mening. Det er bare et negativt ladd fenomen som har en alt for stor effekt p meg, og jeg har ingen id om hvordan bryte med det.
Hvordan skal en lre ikke la dette stress-fenomenet pvirke nattesvn, handlingsmnster og energilagre?

Alle disse innleggene den siste tiden er svrt preget av stress. De er preget av lite svn, og vi har vel alle opplevd en natt i ny og ned med lite svn. Dere har vel sikkert lagt merke til hvordan dagene blir pvirket av lite svn? Lunta er kortere, flelsene spiller gjerne p hygir, men uten ml og mening. Plutselig blir du irritert, gjerne over ting du vanligvis ikke kunne brydd deg mindre om. Vel, forestill dere to - tre uker med minimale mengder svn. Det er til bli gal av. Det er grunnen til at jeg er forvirret, det er grunnen til at jeg lar situasjoner ta overhnd og dessverre er jeg alt for flink til dynke meg selv i disse situasjoner. Det er slik det er blitt. Det som gjr det verre er nr jeg fr beskjed om at jeg trenger profesjonell hjelp, og at jeg er vanskelig vre rundt. Jeg er fullstendig klar over at jeg er vanskelig vre rundt i slike perioder, derfor velger jeg som regel vre for meg selv. De gangene jeg velger dette fr jeg beskjed om at dette ogs er feil. At humret mitt gr opp og ned er noe jeg er fullstendig klar over, men det er som regel noe som ligger bak. Dessverre er det enkelte, som selv har sitti i samme situasjon, som fortsatt befinner seg i samme type situasjoner, som velger slenge med leppa istedenfor sttte oppunder. Da jeg velger ta avstand forstr de ikke hvorfor, og jeg blir stemplet som en urimelig person. 

Jeg er svrt usikker p hvordan jeg skal hndtere ting for tiden. Det er samlet seg sm ting som jeg er ndt til hndtere alene, og det er vondt ikke kunne inkludere de jeg gjerne vil inkludere. De jeg skulle nske kunne kommet med gode rd, som jeg stoler p at vil mitt eget beste. De jeg har inkludert hittil har ikke unnet meg det beste, hvertfall har det ikke virket snn. Alt jeg kan gjre er hpe og satse p at fremtidens hendelser vil bringe med seg noe godt, og at det jeg venter p - hva enn det er, vil vre noe bra. 

I skrivende stund velger jeg tro at det vil lse seg p en eller annen mte, om jeg s m krype meg avgrde. Jeg har valgt g en vei, og jeg vet at jeg kan klare det. Jeg mistenker at min frykt for feile, for angre er den avgjrende faktoren til alt dette. Jeg vet at jeg vil jobbe i den gule bilen, jeg vet at jeg vil ha et yrke jeg verdsetter hyt. Jeg vet at jeg vil vre stolt den dagen jeg har bidratt til at et medmenneske kan fortsette livet, til tross for alle odds i mot. Jeg vet at jeg hadde vrt stolt i den rde uniformen, og jeg vet at jeg ville vokst p alle tenkelige mter. Jeg er redd. Jeg er redd for at jeg ikke skal lykkes, jeg er redd for alle disse flelsene jeg fler n. Jeg er redd for ikke fle meg lykkelig, at jeg for alltid skal fle at jeg ikke lever livet slik jeg vil. Dette vet jeg ikke fr jeg har prvd, og sett det konomiske...  jeg tar opp ln om jeg m, jeg skal fullfre skoleret, og jeg skal sitte p denne tiden neste r med en plan for neste etappe. Om neste etappe innebrer lretid eller opphold i utlandet, det vil tiden vise - jeg skal ihvertfall ta noen pust i bakken n, og gjre det jeg kan for mestre utfordringene som kommer.

Jeg velger stole p kjresten min, p de jeg i dag har rundt meg som aktivt viser meg at jeg betyr noe - at de vil jeg skal lykkes. Det er disse jeg m bruke tiden min p, det er disse jeg m inkludere i mine handlinger og min tankegang, ikke disse som slenger med leppa og gjr meg mer stressa. 

#flelser #hverdag #stress #psykiskhelse #helse #skole #blogg #livsstilsblogg #livsstil #mot #hp #inspirasjon #tro #utfordring #livet #liv #flelser #tanker #tanke #tenke

INGEN SKOLE

Ja, hva skal en si? At jeg har brutt skolegangen min tidligere gjr vel ikke at de rundt meg har noe srlig tro p meg og mitt, og hvem kan klandre dem for det? Hva har jeg oppndd i livet mitt? Det er lite, og jeg forstr jo at det er vanskelig for familie og venner og se p meg som noe annet enn en beiler. Uansett, jeg antar at f tenker p hva som ligger bak, og uten at jeg skal sette meg selv i en offer-rolle, s vil jeg si at jeg har et utgangspunkt f av de rundt meg har, og med det "rettferdiggjr" jeg det faktum at jeg n henger litt igjen. 

Jeg har lenge tenkt p hva jeg skal gjre. Skal jeg g skolen, satse p at det lser seg med det konomiske og stresse dette ret? Skal jeg bryte, selge bkene mine og heller melde meg p PT-kurs i utlandet? Ja, for det er vel det jeg vil. Jeg vil jobbe med mennesker, jeg vil jobbe med det som interesserer meg og jeg nsker jo aller helst drive for meg selv. At jeg ser opp til disse personene som i dag driver suksessfulle firmaer, som jobber hardt for oppn personlige ml - det er disse jeg ser opp til.  Jeg har jo lyst starte for meg selv, hjelpe mennesker og styre dagene mine selv. Jeg vil jobbe med noe som ikke ndvendigvis fles som jobb. Jeg vil jobbe med noe jeg ikke fler jeg trenger en pause fra hver uke, men som jeg helst ikke vil ta ferie fra. 

Tankene mine flyr, og jeg tenker at jeg kanskje gjr lurt i n g skolen som planlagt, satse p alt lser seg. Etter skolegangen kan jeg evt. ta PT-studiene og dra godt nytte av det jeg lrer p skolen dette ret. Sprsmlet er da; hva gjr jeg med lretiden?

g den retningen jeg n har valgt vil koste meg mye penger. Ikke bare m jeg betale 35 000 for skolen, men jeg er ogs ndt til betale for frerkort p liten lastebil og det som flger med her. Utdanningen vil med andre koste utrolig mye mer enn ndvendig, og det gjr at det fles surt og hplst. Er jeg s sikker p at jeg vil jobbe med ambulanse, at jeg nsker bruke alle disse pengene p dette? Eller skal jeg betale 30 000 for en utdannelse jeg kan bruke p kryss og tvers av landegrenser? Som gjr at jeg kan styre min egen hverdag og jobbe for meg selv? Bygge mitt eget firma? 

Det som dog skremmer meg fra ta PT-utdannelsen er det faktum at det er helt sinnsykt mange PT-er der ute, og de er dyktige! Det vil ta lang tid bygge opp seg selv, og det er konkurranse blant alle personlige trenere. Det vil kreve mye av meg, men samtidig fler jeg at det er mer riktig. Dessuten vet jeg at ogs Patrick nsker ta disse studiene med meg, og vil flytte med meg utenlands. Jeg vet at dette er noe vi kunne gjort sammen, evt. hver for oss, men likevel stttet hverandre. Jeg vet at dette er noe vi kunne blitt rgode p, og derfor har jegs lyst satse p det som fles mer riktig. Selvflgelig er ambulanse spennende, krevende og alt det - men er det noe for meg? Er jeg virkelig en person som egner seg jobbe i den gule bilen, vil jeg trives med det nr turnusarbeid i bunn og grunn ikke er det jeg vil? 

Selvflgelig er det flere som sier at jeg ikke skal droppe skolen, at jeg n skal g for det jeg har sagt, men samtidig lurer jeg p om de vet hvem jeg er? 
Kanskje ambulanse var noe jeg synes var spennende fordi jeg hadde en fin praksis? Jeg vet ikke, men det faktum at jeg n kan betale skolen 800kr i administrasjonsgebyr og dermed melde meg p PT-utdannelse med engang gjr at det frister stadig mer. N starter jeg p skolen til Mandag, og gudene vet hva jeg sitter med av flelser etter den dagen..  jeg vet bare at jeg blir sykt stressa av det tankekjret her! Kanskje det faktum at jeg tenker s mye og har s mye fokus p PT-utdannelsen br si sitt? Kanskje det betyr at det frister mer enn ambulansen? 

Men s er det frykten for angre da...  det er faktisk det eneste som holder meg igjen fra bytte retning. Igjen. 

#PT #utdanning #skole #karriere #personlig #tanker #meninger #hverdag #frykt #skepsis #motivasjon #usikkerhet #helse #jobb

TOM OG VENTENDE

Jeg er helt tom, jeg. Har ingenting skrive. Jeg har forskt skrive et innlegg flere ganger n, men jeg har ingen id om hva det skal handle om, hva jeg skal skrive. Hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva er det jeg nsker f ut? Oppdaterer jeg bare fordi jeg fler jeg m? Jeg vet ikke, men n som jeg skriver disse setningene virker det lettere skrive - sikkert fordi jeg n skriver ut flelsene. Det er som regel de innleggene jeg gjr det best i, det er de innleggene jeg har flest av p bloggen. Det er innleggene med flelser i som har gitt meg noe, som har skapt reaksjoner og som har gitt meg tilbakemeldinger fra flere. Med engang en er personlig blir det mer ekte, og jeg vil jo ikke vre noe annet. Ekte. 

N om dagen er nok skrivelysten litt opp og ned, det er helt andre ting enn bloggen som egentlig opptar hodet mitt. Eller...  det skal sies at jeg tenker mye p bloggen, hva jeg vil dele og hva jeg vil oppn med bloggen. Det jeg mener er at det er kroppen min som egentlig har tatt over om dagen. Jeg har mye vondt i hodet om dagen, jeg er svimmel og jeg er trtt. Jeg kjenner at kroppen gr p reservene, og denne helgen vet jeg ikke hvordan vil bli. Jeg skal sove hvertfall, jeg skal legge meg tidlig, og jeg skal sove. Jeg tror jeg n kan ha godt av fokusere p la kroppen slappe av.  Jeg har sovet drlig de siste ukene, og hva det kommer av er nok flere ting. Det er mye som skjer, og mye av det kan jeg ikke snakke om. Det er ikke alt som er klart for offentligheten enn, og det er ikke sikkert det noen gang vil bli - jeg er spent p hva som vil skje. 

Jeg sjekker ogs mailen min flere ganger i timen, venter p mail fra XXL. Jeg fr drligere og drligere flelse, men jeg kan virkelig ikke miste hpet. Jeg vil virkelig ha jobben, jeg vil virkelig jobbe som selger i XXL. Jeg er spent og nervs, jeg er redd for avslag. Jeg er redd og lei meg, for jeg vil ikke ha avslaget. Det er kontraktskriving innen 30. August, og det er ikke mange dagene til! Jeg har min siste arbeidsdag i nvrende jobb 1. September, og det er nok noe som stresser meg helt enorm, for tanken p bli sittende uten jobb delegger meg.  Det er nesten som om jeg angrer p at jeg sluttet i jobben som vekter, til tross for at det gjorde meg drlig p alle mulige mter. 

Jeg kan ikke annet enn holde motet oppe, se etter lsninger etter hvert og satse p det beste. Om det verste skulle skje finner jeg nok en lsning p det og. Det er bare s utenkelig at jeg ikke skal ha en jobb etter jobbet s hardt for komme meg dit jeg var. Jeg fungerer ikke om dagen, jeg er bare tom. Jeg er bare en fjern person som vandrer rundt. Jeg venter, men jeg vet ikke hva jeg venter p. 

 

#helse #jobb #vente #hverdag #tanker #motivasjon #hp #mot #tro

"HVA OM DET IKKE LSER SEG?"

Jeg fler det er feil at jeg n i den alderen jeg er, fortsatt ikke har noen ferdig utdanning, at jeg fortsatt ikke er helt sikker p hva jeg vil og at jeg fortsatt fler jeg har mye lre og oppleve. Jeg fler ikke jeg har levd livet mitt, livet har p en mte ikke startet - likevel m jeg leve opp til visse forventninger og standarder.

Jeg fler aldri jeg hadde noen ungdomstid, en tid der jeg skulle utvikle meg og finne ut av hvem og hva jeg er. Den tiden ble byttet ut med oppgaver og et ansvar jeg i bunn og grunn aldri skulle ha, og det fler jeg har delagt mer enn jeg i frste omgang trodde. Det henger s med meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg vekk fra det. Det er s mye feil i fle seg s mye eldre enn man faktisk er, men samtidig fle at en frst n lever som en tenring. 

Jeg str bak en kasse i butikken jeg har jobbet i en god stund, jeg er godt kjent med de fleste produktene og mange av kundene kjenner meg igjen. Hver dag str jeg bak her, om jeg ikke plasserer ut varer som nylig er ankommet. Jeg srger for hjelpe det jeg kan, med det jeg kan - til alle som kommer inn. Uansett hvordan jeg fler meg gjr jeg mitt beste, om jeg er aldri s trtt og sliten. I dag er en slik dag. En dag der jeg er svimmel, trtt og grteferdig.  Jeg er s hplst fortapt i mine egne tanker, og jeg prver alt jeg kan ikke la meg selv grave meg ned i disse tankene. Jeg forsker holde hodet oppe, tenke at det lser seg med tiden - det gjr alltid det. Jeg kan ikke alltid g fle meg hpls, og jeg kan ikke alltid ha det slik som n.  Eller? Uansett, jeg m holde p fasaden, ingen av kundene m se at jeg ikke har det bra om dagen. "Ha en fin dag!", sier jeg - alltid, fr kunden gr ut av butikken.  Hvorfor jeg sier det er ikke godt si, men jeg mistenker at det kan vre fordi jeg selv nsker meg en fin dag. 

Jeg tenker s mye at jeg blir liggende vken om nettene, jeg tenker p fremtiden, tenker p alt som n gr i mot meg. Det er vanskelig holde p den positive tankegangen, det er vanskelig sette pris p det jeg har rundt meg. Det er vanskelig tenke at dette lser seg, det er vanskelig tro at jeg i det hele tatt kan noe. Jeg vet jeg kan, jeg vet det lser seg. "Hva om det ikke lser seg denne gangen da?" - det er hva som stadig gir meg en trkk. Det er sprsmlet som gr p repeat gjennom hele dagen, natta og stort sett hele dgnet. "Hva om det ikke lser seg?".  Jeg m forberede meg p det verst tenkelige, jeg m forberede meg p sitte med ingenting, forberede meg p stress, mas og en haug av drlige flelser. Det har jeg gjort fr, lenge - likevel virker det s fjernt.  Jeg har liksom glemt hvordan det er vre her jeg er n, for det var ikke hit jeg skulle.  Er det rart humret svinger, nr jeg fler alt gr i mot meg, men samtidig skal vre der for andre? Er det rart jeg blir skuffet, nr personer som sier de sttter meg, ikke er der for meg? Er det rart jeg blir lei meg, nr personer som str meg nrmest, kaster spydig kommentarer for f ut egen frustrasjon? Dette gjelder p langt nr alle, men enkelte. 

Det skjer s mye, men samtidig skjer det i grunn ingenting mer enn vanlig. Jeg venter fortsatt p svar fra XXL, det gjr meg s stresset at jeg vet snart ikke hva jeg skal gjre. Akkurat n fles det som om alt vil lse seg bare jeg fr den jobben. Bare jeg fr den jobben kan jeg senke skuldrene, jobbe i en jobb jeg vet jeg vil trives i og leve livet mitt igjen. Fr jeg den jobben vil jeg bli tilnrmet lykkelig, og jeg kan vre stolt av valgene jeg har tatt, valgene om stole p meg selv og mine ferdigheter. Hva om jeg ikke fr jobben da? Ja, da vet jeg faktisk ikke hva jeg gjr. Da vil jeg bli s skuffet, jeg vil bli snderknust - for akkurat n er det alt jeg vil! Jeg vil bare ha den jobben og gi alt jeg har i den, vise hva jeg er god for - hva jeg kan. 

Jeg har kommet meg bort hjemmefra, bort fra den negative energien som har festet seg i veggene hjemme. Etter s mange r med negativ stemning i huset finner jeg det naturlig at det sitter i veggene. Jeg orker ikke vre der, jeg kan ikke vre et sted som tapper meg for energi. Ikke n. Jeg har heldigvis en svrt snill svigermor som lar meg f bo hos henne og gutta. Jeg trives p Lrenskog, det er et sted jeg er ukjent - ingen kjenner meg, og jeg kan liksom bare legge fra meg Jessheim og alt det innebrer. Ikke minst kjenner jeg at de jeg er omringet av er glad i meg, at de setter pris p at jeg er der.  Jeg kan ikke annet enn vre takknemlig for ha mtt disse menneskene. 

#familie #kjrlighet #tanker #personlig #helse #deppa #deprimert #psykiskhelse #Lrenskog #jessheim #ungdom #hverdag #voksenlivet

VURDERTE TA MITT EGET LIV

N i disse skoledagene er det mange flelser ute lper, det er mange forventninger. Vi har alle hver vre utgangspunkt, hver vr livsstil og hver vre omgivelser som er viktigte faktorer p hvordan skoledagene vil vre. Dette innlegget er et innlegg skrevet i frustrasjon, og jeg finner det svrt aktuelt i disse dagene. 

Jeg M f ut frustrasjon.. Jeg blir s vanvittig provosert av debatten om den nye fravrsregelen p skolen. Det er flere rsaker til at jeg blir provosert men hovedgrunnen m nok vre at det str en gjeng middelaldrende menn som tydelig ikke vet hva de snakker om.

En av de presterer si at "alle lrer best i samrd med en lrer", "alle arbeidsgivere er av den art at er du borte fra jobb stiller du sterkere til miste stillingen", det gr rett og slett i at alle mennesker er like og skal behandles deretter. Hva skjedde med "mennesker som enkeltindivider"?
Det sies at holdningene til elevene er laber, elevene m skjerpe seg og mte opp p skolen slik at de ikke delegger for lrere, andre elever etc., om ikke er det drlig gjort ta opp en skoleplass om en ikke har planer om mte opp slik en er pliktig til. Dette gjelder jo ikke p langt nr alle.

Jeg tenker automatisk tilbake til min tid p videregende skole, jeg hadde planene klare og skulle g tre r studiespesialisering p Nannestad VGS. Samme ret, rett fr skolestart faller verden min sammen av flere grunner. Jeg blir som seksten r gammel mer eller mindre ansvarlig for helsen til min egen mor som p den tiden gikk gjennom mange utfordringer de fleste av mine venner her inne ikke kan forestille seg. Jeg gikk daglig bekymret meg for bde sster, mor, far og meg selv. Jeg flte meg ikke bra i det hele tatt og sov ikke om natten. Jeg visste ikke om jeg ville vkne og f vite at en av mine nrmeste ikke var blant oss lenger. Likevel mtte jeg opp p skolen, ble ikke inkludert da jeg var en lukket elev, en depressiv elev og en elev som ikke deltok aktivt i timene. Til slutt ble det ytterligere mer hva angr personlige utfordringer, det resulterte i et stadig kende fravr p skolen.

Jeg tok kontakt med helsesster, jeg satt p kontoret hennes opp til flere ganger i uka og forklarte alt rett ut, s godt jeg kunne. Jeg husker jeg n gang sa til henne at jeg var s sliten at jeg n vurderte ta mitt eget liv. Det var frste gangen av mange der dette ble nevnt for en fagperson. Det ble aldri gjort noe. 
Jeg hadde gtt ett r p skolen, jeg var i gang med 2. ret. Hun sa jeg kunne sitte med henne denne skoletimen. Vi skulle ha prve i samfunnsfag. Jeg hadde ikke lest og hadde ingen anelse om hva vi hadde gtt gjennom til tross for at jeg hadde vrt i timene. Fysisk var jeg p plass, mentalt var jeg nok aldri tilstede.

Jeg fikk karakter 1 p praktisk naturfageksamen, jeg grt p skolen, jeg satt stort sett alene og gjemte meg i gangene. Oppskte sjeldent kontakt med hverken lrer eller elever, men jeg vet de s meg.

Alt dette er et resultat av en samling hendelser, opplevelser og situasjoner som jeg hverken nsket eller visste skulle komme. Jeg visste ikke at jeg skulle f mer fravr enn fremmte p skolen. Jeg planla ikke strykkarakter i samtlige fag, snarere tvert i mot. Jeg planla ikke legge mitt eget liv p hylla til fordel for andre. Jeg s ikke for meg varselbrevene, jeg s ikke for meg anmerkninger for skulk som var fravr forrsaket av suicidale tanker og planlegging. 
Jeg s aldri for meg at jeg skulle ha behov for lrere som tok meg inn til mter, jeg s ikke for meg behovet for samtale med kontaktlrer om fravr, lite aktivitet og medvirkning i skolen.. men s kom jo aldri noe av det heller. Ingen lrer som spurte hvorfor ting var som det var. Ingen lrer som tok meg til siden for snakke med meg. Ingen lrer som reagerte p at jeg var bleik og s sliten ut. Ingen lrer eller person som forklarte hvordan jeg l an, men varselbrevene, med signaturen til lrerne, l i postkassa hver uke til jeg endte med droppe ut..

De presterer si at denne regelen skal hjelpe elevene med ta konsekvenser av valgene man gjr. Men jeg for min del fler jeg ikke gjorde noe annet enn ta de negative konsekvensene. Hva med heller fordele elevene i mindre grupper, srge for at lrerne har mulighet til flge opp slik de skal? Hva med skape tillit mellom fagperson og elev fremfor et forhold der lrere ikke engang har tid til forklare samme tingene mer enn n gang?

Jeg er heldig, jeg gjorde mine valg og endte til slutt opp p Jessheim VGS et par r senere, helsefaglinja med toppkarakterer. Takket vre en umtelig dyktig kontaktlrer og faglrere, samt en klassefordeling med frre elever og bedre samhold/kommunikasjon mellom elev og lrere. De s meg. De var interessert i meg som enkeltelev. De tok hensyn til utfordringer hver enkelt elev hadde.

Fravrsregelen har ikke en dritt si dersom det ikke blir gjort tiltak for ke trivsel osv. Ja, motivasjon for lrdom er n ting- det r dumt ske skole om en ikke har planer om mte opp, men enkelte prver jaggu alt de kan, men blir ikke hrt nr de ber om hjelp. Og nei - arbeidslivet er langt i fra s strengt som det skolelivet er. Jeg har til dags dato ikke mtt en arbeidsgiver som ikke er villig til hre p arbeidstaker, tilrettelegging ved behov etc. s hvilken verden lever disse mannfolka i som pstr at alle arbeidsgivere jobber ut fra denne fravrsregelen og at dersom du ikke klarer skolen s har du ingenting i jobb gjre? Idioter. Nei, vi er ikke alle like. Ikke alle lrer best i samrd med en lrer.. jeg har ikke lrt alt jeg har innabords fordi jeg har sitti i klasserommet. Det meste har jeg har lrt av vre ute i arbeid, gtt gjennom mine utfordringer og tatt lrdom fra opplevelser/hendelser vi aldri har hatt om p skolen.

#psykiskhelse #helse #skole #hverdag #skoletjenesten #helsenorge #dusmeg #smeg #lrer #elev #samarbeid #helsevesen #selvmord #hverdag #karakterer #student #tillit #samhold #kommunikasjon #fravrsregelen #fravrsregel #fravr #samfunn #personlig #politikk #utdanning #karriere #skepsis #familie 

JEG ER I GANG

God morgen, god formiddag - god dag! 

Da er helgen over, Mandagen er i full gang og jeg har min siste Mandag p jobben. Tenk det, at jeg har min siste uke p min nvrende jobb og det er jaggu rart! Det er likevel ganske godt tenke p, for det skal bli godt med miljforandring, og for alt jeg vet kan det hende at alt dette skjer av den enkle grunn at jeg skal utvikle meg p andre arenaer enn der jeg er n. Jeg tenker at det som skremmer meg mest er forandringene i rutinene mine. Med ny jobb frer det med seg nye rutiner og ny turnus, og dette tar gjerne litt tid sette seg inn i. Jeg er ikke s glad i forandringer, jeg blir stort sett litt ekstra stresset og redd for gjre feil. Snn er jeg, det har mye gjre med "flink-pike"-syndromet jeg har skrevet om fr. Jeg skal helst kunne alt og vre ferdig utlrt allerede fr jeg har satt i gang med opplringsvakter osv., s jeg fr bare g inn i de oppgavene som venter meg med pent sinn og hpe at det er nok bare vre meg - jeg kan jo faktisk ikke gjre noe mer enn mitt beste. 

Som vanlig startet jeg dagen med en gtur. Jeg har begynt g morgenturen fr frokost, slik jeg gjorde tidligere - p den mten fler jeg frokosten smaker bedre! N som det begynner bli kjligere ute merker jeg ogs at tiden for te er tilbake, og i dag hadde jeg med termokoppen min med te p tur. Det er jo faktisk frostryk ute n! Det at det begynner bli kjligere ute gjr meg absolutt ingenting, det er bare fint. Jeg er stort sett grisetrtt nr jeg beveger meg ut p tur, men ved endt tur er jeg relativt vken og kroppen har kommet igang, om vinteren er dette enn bedre da den friske luften pner alt som heter lunger - det er deilig og jeg anbefaler absolutt alle starte dagen med en halvtime - tre kvarter bevegelse fr jobb/skole. 

Etter jobb i dag venter trening og det gleder jeg meg stort til! Jeg starter nemlig p nytt treningsopplegg i dag - det bringer ogs med seg mye nytt for meg hva angr rutiner og tankegang - mer om det senere! 

Ha en fin dag, alle sammen!

 

#jobb #trening #powerwalk #hverdag #rutiner #motivasjon #dedikasjon #inspirasjon #nyuke #nystart #glede #spent #spenning #fremtid 

NY HUND I HUS

Denne helgen har jeg faktisk gjort svrt lite fornuftig. Jeg har brukt helgen p Mac-en, og jeg har skrevet. Det er deilig, bare slappe av og ikke gjre noe som helst. Snn sett er jeg veldig glad jeg har en gamer-kjreste, for det er ingen problem sitte p hver sin maskin og drive med hver vre ting. Vi gjr ikke dette hver helg alts, men som alle andre er det ndvendig lade opp, og da er det greit benytte seg av de metoder en fler passer.  Spesielt n som det skjer mye rundt meg. 

Det har jo ikke bare blitt stillesitting, vi har gtt ganske mye ogs. Vi har gtt turer p opp til 2 timer, og det er deilig! Det begynner bli hst ute, jeg merker det bde p omgivelsene, luften og ikke minst pusten. Nr vret varierer som det gjr n blir det lummert ute, og da pakker det seg ogs i pusten - da setter jeg stor pris p astmamedisin! Turene har blitt tilbrakt sammen med Sammy, som har flyttet inn denne helgen. Jeg har passet han for et par her p Jessheim, som jeg aldri har mtt fr n denne helgen. De kontaktet meg for ha pass til Sammy, og det har gitt meg stor glede. Det har vrt veldig rart for meg  ha hund i hus igjen, og veldig godt. Samtidig har jeg faktisk hatt drlig samvittighet, for jeg fler jeg har byttet ut Hunter. Jeg skulle aller helst hatt Hunter hos meg fortsatt, men jeg m bare gjre det beste ut av hele situasjonen. Om jeg kan hjelpe noen med passe hund, srge for at hunden deres er trygg og har det bra, s kan jeg jo ikke be om noe bedre plaster p sret. Jeg merker at energinivet mitt har vrt stigende denne helgen, det hjelper ha en hund rundt meg - som jeg har ansvaret for. I og med at tiden ikke strekker til, og jeg ikke kan skaffe meg en hund p fast basis, er det fint ha en midlertidig turkamerat. 

 

#hund #hverdag #helg #tur #trening #friluft #glede #avslapning #ladeopp #foto #terapi #hunderbest #jessheim #nordbytjernet #hundepass 

UKA SOM GIKK #3

UKA'S HYDEPUNKT:
Ukas hydepunkt er nok besket av Sammy. Det er fint ha hund i hus, og det er fint kunne ha ansvaret for en hund igjen. Jeg blir s mye mer motivert av det, av en eller annen grunn. Jeg fler meg mer hel og fler faktisk at hverdagen gir meg noe. Det kan jo ha noe med at jeg alltid har hatt hund rundt meg, og det blir rett og slett uvanlig for meg ikke ha en hund trene, mate og stelle. 

UKA'S FOKUS:
Ukas fokus har liggi p finne meg ny jobb, og n p Tirsdag skal jeg jaggu i et nytt jobbintervju. Jeg hper virkelig at jeg klarer ro det i land, for jeg vil ha jobben p XXL - det passer meg s sinnsykt bra og jeg vet jeg ville gledet meg til dra p jobb. Fokuset har alts vrt holde motet oppe, og komme meg ut av komfortsonen i form av ta telefoner og mte mennesker, hvilket jeg ikke er s flink til. 

UKA'S BILDER:
Det har blitt lite bilder denne uka, men under turen i dag fikk Patrick lne kameraet og knipset et bilde av meg jeg ble svrt fornyd med. S denne gangen er jeg egosentrisk og legger ut et bilde av meg selv. Er han ikke flink til ta bilder da!?  

UKA'S MUSIKK:
Jeg m innrmme at jeg sliter med fylle ut dette punktet, for jeg har hrt p mye av den samme musikken som jeg hrte p forrige uke. Lite variasjon her i grden alts, men de eneste sangene jeg kan komme p er disse tre: 
Ingen superbra sanger, men det er de som har fyd seg inn i min hverdag denne uka. 

Linda Vidala feat. KingSkurkOne - Bngshot
Miley Cyrus - Younger Now
Justin Bieber - Friends 


UKA'S INNLEGG:
Jeg har skrevet flere innlegg denne uka som har ftt lesertallene til stige betraktelig, som tydelig har fanget fokuset til dere lesere. Innlegget som dog fanget flest m vre innlegget der jeg deler nyheten om at jeg fikk skoleplass. Dette er jo en nyhet de rundt meg allerede har visst en stund, men jeg merker at spenningen ker etter hvert som jeg nrmer meg, og n er det ikke mer enn en ukes tid fr jeg har min frste skoledag. Mange nsket meg lykke til, gratulerte meg og ser frem til hre hvordan det gr.  Det gjr jeg og! 

UKAS UTFORDRING:
Holde motivasjonen oppe har vrt vanskelig, jeg har ingen motivasjon til dra p jobb og det er tungt st opp morgenen. Det er kjedelig nr en ikke trives p jobb, det blir vanskelig komme seg avgrde og her merker jeg at det er rutiner som holder meg igang. Jeg har slitt med st opp om morgenen og holde rutinene mine i gang, men det fles feil ikke opprettholde rutinene, s det har gtt greit likevel. Det har ogs vrt en liten utfordring holde humret oppe, men det har gtt fint - det har tross alt skjedd ganske mye bra ogs ;-) 

TANKER OM NESTE UKE:
Uka som kommer n skal bli bra, det er siste uka uten skole - det er siste uka mi p Life. Det er spennende, og jeg tror uka vil g fort med tanke p alle nervene jeg har. Jeg skal ut av komfortsonen denne uka ogs, og det blir spennende se om jeg fr jobben p XXL, det fr jeg nemlig vite innen Fredag! Gud bedre jeg er spent! 

#jobb #fremtid #musikk #foto #utfordring #hverdag #glede #smil #spent #motivasjon #fokus #hydepunkt #planer #hund #inspirasjon 

SPEKULASJONER RUNDT KJRESTEN MIN

Innlegget i gr var preget av mange flelser, og siden bloggen er mitt sted tmme hodet, blir det til at det deles her - p pent forum. Enkelte leser utelukkende overskrifter og baserer sine meninger/tolkninger ut fra den. Andre leser innlegget, men skjnner ikke hva som blir sagt. Det skjer, og derfor velger jeg skrive dette innlegget for avkrefte enkelte ting:

Ingen skal f tro at jeg bevisst har gtt inn for gjre ei annen ille til mote ved rre kjresten hennes.  Ingen skal tro at jeg bevisst var delaktig i utroskap. Jeg er i mot utroskap, jeg bare fikser det ikke - og hadde jeg visst hva denne personen holdt p med hadde jeg mest sannsynlig flippa. Det som er blitt gjort er helt i mot meg og mine verdier, og derfor ville jeg aldri rrt noen annens kjreste. Jeg fikk beskjed om at personen det gjelder ikke var i noen forhold, og jeg var i en periode med fokus p komme meg ut av komfortsonen. Dette fokuset gjorde det lett finne unnskyldninger, og dytte vekk de drlige vibbene jeg fikk.  Det ansvaret her legger jeg fullt og helt p personen som gikk bak ryggen p sin kjre. 

Til de av dere som mtte tro det er snakk om Patrick; det er feil. Han er uskyldig. Dette skjedde fr vi ble sammen, men i og med at han var min beste venn p den tiden vet han likevel alt om situasjonen. Patrick gjr ikke annet enn behandle meg meget bra. Det kan forsvidt ogs leses i slutten av innlegget, for de som leste alt. Jeg skriver at jeg er i et forhold jeg stortrives i, og jeg akter gjre det jeg kan for vre best mulig for Patrick. Noe annet kan jeg ikke gjre. Noe annet vil jeg ikke gjre! Jeg har vrt i forhold der jeg absolutt ikke har flt meg bra, jeg har ikke trivdes, det gjr jeg n.  Jeg er sammen med en jeg er genuint glad i, og som jeg stoler p - jeg vil ikke for alt i verden miste det. Patrick gjr meg bra, og vi har det fint. 

Jeg fikk ogs kommentarer og meldinger som henviser til min ekskjreste; det er heller ikke hun det er snakk om. Jeg har ingenting med min ekskjreste gjre, og det gir meg overhodet ingenting skrive om hun p noen som helst mte. S, til de av dere som har spurt; Nei, det handler ikke om min ekskjreste. S er vi ferdig med spekuleringen der ;-) 

Situasjonen det er snakk om er for lengst ferdig, jeg har ingen hensikt i hverken ta opp igjen kontakt med vedkommende eller vre en del av noe drama der. Kjresten har dog funnet ut av dette den siste tiden, og derav har ogs temaet blitt tatt opp igjen. Jeg tok kontakt med hun som var i et forhold med personen det gjelder, og derav ble innlegget skrevet. Det er 100% basert p mine flelser og tanker, ingenting annet. Dette er noe personen selv har brakt p seg og sitt, og jeg fr ikke gjort mer enn jeg har. Jeg har snakket med hun som ble behandlet drlig - jeg har beklaget meg, mer kan jeg ikke gjre. 

#forhold #utroskap #tillit #respekt #hverdag

DU VAR UTRO

Dette innlegget vet jeg ikke hvordan jeg vil skrive, eller om det er spesielt intelligent av meg legge ut, men det blir lagt ut og hva som skjer videre (om det i det hele tatt skjer noe), fr bare skje. Se p det som et pent brev, og den det gjelder vil vel mest sannsynlig kjenne seg igjen. Om vedkommende i det hele tatt leser innlegget.  S; 

Jeg tar meg selv i fundere over oppfrselen din, jeg lurer p hva som fr et voksent menneske til behandle andre p den mten du gjorde. For meg fremstod du som en hyggelig person, du virket oppegende og fornuftig - mest sannsynlig var det nettopp dette som gjorde at jeg skulle drite meg s loddrett ut. Eller, er det egentlig jeg som har driti meg ut? At jeg fler jeg har driti meg ut og gjort meg selv til narr er kanskje ingen uvanlig flelse sett situasjonen i sin helhet. At jeg lot meg bli kjent med deg, mte deg og gi av meg selv p de mtene jeg gjorde - det er jeg vel kanskje ikke alene om ha gjort? Jeg mener, nr man gr godt overens med noen, s er vel det hva en anser som "normalt" i disse dager? 

Jeg tar meg selv i fundere over hvordan livet ditt er, hvordan fungerer det? Har du mange venner rundt deg? Og ved begrepet 'venner' tenker jeg da lojale personer som kjenner deg, ikke den du utgir deg for vre. Vet disse at du, mens du hadde kjreste, sjekket opp yngre jenter utenfor din omgangskrets? Vet de at du, mens kjresten din satt hjemme, dro p tur med ei du hadde lurt ens ren for delegge det jeg liker kalle selvrespekt? Om de visste; var det noen som forskte snakke fornuft til deg? Jo, for jeg flte du lurte meg, og jeg er nok muligens en smule bitter. Kanskje mer skuffet, ikke ndvendigvis s skuffet over deg, men meg selv. Jeg er skuffet over meg selv, som lot meg lure av en som tydelig ikke eier et snev av den fornuftige og oppegende tankegangen jeg likte s godt. 

Jada, n har du jo sendt meg en melding der du ber meg ikke snakke til deg eller ha noe med deg gjre, for du har n fortalt kjresten din hva som skjedde den helgen i Juni. Du har beklaget deg i denne meldingen og har nevnt at du aldri hadde til hensikt vre respektls hverken mot meg eller kjresten din, men igjen; jeg tar meg i fundere. Hva var egentlig hensikten din?  Du sier du beklager om jeg fler meg drlig, og at du hper jeg i mitt forhold velger se bort fra dine feiltrinn. Alts..  feiltrinn? Du gikk ganske bevisst inn for smre meg (og sikkert de andre jentene du var med) med diverse komplimenter, lgner og det som var - jada, jeg vet jo ogs n at du ly til meg om at du ikke var i et forpliktet forhold. Alt dette gjorde du samtidig som du presterte snakke nedlatende om "frkna" som du kalte henne, kjresten din. 

Jeg har aldri hatt noen interesse av delegge noens forhold, og hadde jeg visst alt det jeg vet i dag hadde ting vrt helt annerledes. Jeg hadde aldri holdt den turen hemmelig for kjresten din, slik du ba meg om. Jeg hadde sendt hun den meldingen jeg hadde lyst sende henne mens jeg var p vei til jobb. Den meldingen jeg skrev og slettet om hverandre, flere ganger. Jeg hadde forklart henne hele greia, istedenfor la meg lure og tro at det som skjedde var greit. Nr jeg tenker meg om hadde aldri turen skjedd i frste omgang! N slipper jeg jo det, du har jo selv vrt rlig mot henne, etter hva jeg kan tolke ut fra meldingen din.

Alts, at noe har skjedd er det ingen tvil om. Jeg har snakket med henne, og jeg har forklart min side av saken, hun vet hva du har sagt og hva du har gjort. Jeg fortalte henne alt det du selv ikke fortalte. Mulig du har unnlatt fortelle, i et hp om redde eget skinn - ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg sitter igjen med drlig samvittighet, skam og alt som kan vre.  Hva sitter du igjen med n? Den selvtilliten du brukte s mye energi p 'booste', er den fortsatt tilstede? Fler du deg bra? Var det verdt det? Hvordan er det n sitte se p at alt du hadde, er borte? 

Jeg hper for all del at du har lrt, at du kommer deg ut av den dritten du drev med. At du er ferdig med drite p flelsene til andre - at du omsider klarer f respekten for deg selv tilbake.  Jeg hper at forholdet deres gr fint, at dere finner ut av det, selv om kjresten din virkelig har all grunn i verden til ikke stole p deg. 

Jeg takker for lykkenskningene du gav meg, de trengs i grunn ikke. Jeg har ingen tro p at lykke og flaks er det som skal til for at jeg skal ha et bra liv. Det er ikke det som skal til for at jeg skal ha respekt for andre. Jeg mener en selv er ansvarlig for egne handlinger, og da ogs konsekvensene som flger. Jeg er i et forhold jeg stortrives i, og jeg akter gjre mitt beste for behandle partneren min med den respekten du penbart ikke har for din. 

#forhold #personlig #tillitt #utroskap #kjrlighet #tanker #hverdag #respekt 

JEG FLYTTER UTENLANDS

For en haug av tanker og flelser jeg har om dagen! 

Jeg fler jeg i all hovedsak greier meg fint, jeg er straks klar for skolestart, det gjenstr bare f samlet alt jeg trenger p n plass, og mulig jeg ogs trenger en ny sekk. Jeg er s nervs for skolestart, men ogs veldig spent. Jeg gruer meg ikke ndvendigvis s mye til skole-delen, men det sosiale. Jeg er ikke s flink nr det kommer til det sosiale, fler meg som regel ganske liten i forhold til de jeg omgs med - uavhengig av hvem. Jeg tenker ogs en del p denne jobbsituasjonen sammen med skolegangen. Jeg setter store krav til meg selv, og allerede er jeg innstilt p gjre det best mulig p skolen - jeg nsker virkelig de beste karakterene, og jeg nsker virkelig lre mest mulig. Det at jeg ikke fr meg en fulltidsstilling er kanskje like greit, med tanke p at jeg da fr mer tid til lese. Problemet med jobbe lite vil vre det konomiske, jeg m ha penger til betale skolen og mine andre utgifter. At det ordner seg p et vis tviler jeg ikke p, men mulig jeg lar meg stresse likevel? 

I gr spurte Patrick om jeg flte jeg var slem mot han. Snn helt ut av det bl. Kanskje jeg er det? Kanskje jeg er for fokusert p meg og mitt, at jeg tar han for gitt? Jeg fler jo i grunn ikke det, men nr man er i en boble er det som regel ogs vanskelig oppfatte sine egne handlinger. Dessuten vil en aldri kunne oppfatte seg selv slik andre gjr. Jeg fikk n beskjed om at jeg ikke er slem, men slike ting setter hodet mitt i kok, og jeg kan bli bde stresset og deprimert av overtenke slike sprsml, "det ligger stort sett alltid noe bak slike sprsml".

Jeg kjenner ellers at det flytte utenlands frister mer og mer, jeg kjenner meg mett p det livet jeg har n, det gir meg i bunn og grunn ingenting annet enn det vanlige. Jeg og Patrick har snakket om flytte utenlands, og jeg fler i grunn p meg at det kommer til skje. Jeg skal fullfre skolen, og etter det fr nesten tiden bare vise hva som skjer. Jeg fler ikke jeg har levd livet enn, mens andre reiser rundt, opplever og flesteparten av mine bekjente n har stiftet familie. Jeg sitter igjen i fortiden, og jeg har ikke engang klart finne ut av hva jeg vil fr n. Frst n gr jeg for det jeg vil, og selv om det ikke er noen direkte skam, s fles det til tider jvelig tft. Det bringer meg tilbake til flelsen av vre liten i forhold til alle andre, jeg fler at jeg ikke er like god eller flink som de rundt meg, jeg er bare en hpls person. Det er jo ikke snn, men ja...  dere vet, tankene tar overhnd til tider. 

Nr det gjelder trening fler jeg det gr min vei. Jeg har n fokusert mer p maten jeg inntar, og jeg har blitt flinkere til drikke vann. Jeg drikker vann til den store gullmedaljen og spiser mat som tydelig gjr kroppen min bra. Jeg er tilbake til mine gode rutiner, og det er vel kanskje det som gjr at jeg fler meg s bra som jeg gjr. Med god hjelp av Patrick klarer jeg holde meg unna det meste av stsaker, og jeg spiser riktig mat. Jeg "mealprepper" middagene mine, og dette har gjort det mye lettere for meg faktisk spise fornuftig. Jeg kjenner at kroppen reagerer positivt og selvtilliten min ker betraktelig! Det fles deilig i disse tankefulle tider. 

N om dagen har jeg egentlig alt jeg trenger, derfor fles det feil si at jeg ikke har det bra, for jeg har jo det! Jeg har en kjreste jeg setter umtelig stor pris p, jeg kunne ikke bedt om en mer stttende og snill kjreste. Jeg har skoleplass og en lys fremtid - og jeg hper og tror jeg med tiden fr en deltidsjobb ved siden av skole.  Jeg mistenker dog at savnet av drive for meg selv, og styre dagene mine selv, er blitt for stort. Jeg antar at jeg nsker meg mer fritid, jeg nsker utrette noe for min egen del - fle at jeg utvikler meg og lrer mer enn hva som str i en bok.  Jeg vil ut oppleve, og helt rlig; jeg er ganske sikker p at jeg etter endt skolegang vil flytte utenlands. Jeg vet jeg har sagt at ambulanse er det jeg vil jobbe med, og det er det virkelig. Det jeg tenker er at om jeg fortsatt fler p flelsene jeg gjr n, etter lagt bak meg skolen - ja, da blir jeg flytte utenlands for en stund, og ta noen form for utdanning der.  Jeg vet jeg vil klare det, og at jeg vil lre - absolutt!

#skole #jobb #utdanning #trening #livsstil #motivasjon #inspirasjon #glede #livsstilsblogg #bloggno #nettavisen #fremtiden #helse #tanker #personlig #hverdag

YES! JEG KLARTE DET!

Hvem skulle tru jeg, som ikke har hatt troa p meg selv, skulle f lov g for drmmen?
Hvem skulle tru at jeg, som stadig fr beskjed om at jeg setter for hye krav til meg selv, skulle f betalt for disse kravene?
Hvem skulle tru at hun som ikke turte g ut av dra, skulle f jobbe med hjelpe andre?

Det er litt av flelse nr man pner postkassa og ser at det ligger et brev fra fylkeskommunen der. Jeg forstr med engang hva det dreier seg om, men tar meg selv i finne alle mulige slags unnskyldninger til at det ikke skal vre det jeg tror. Da jeg omsider innser at det faktisk er det jeg tror, blir jeg nervs og spent. Jeg blir frst glad, i ekstase, faktisk. Glad for endelig f svar p noe jeg har ventet p i lang tid. S blir jeg redd og en smule lei meg, for tenk om jeg ikke fr svaret jeg hper p?

Patrick leser brevet. Jeg snur ryggen til han og gr unna, jeg vil ikke se ansiktet hans nr han leser ? redd for se et skuffet ansikt. Et ansikt som forteller meg at jeg ikke har ftt et svar jeg nsket.  Jeg snur meg tilbake, spr hva det str ? ?s, er jeg heldig, eller?? spr jeg.  Han smiler, og han spr om han kan f lese hyt.  Jeg kjenner at blodpumpa gr hakket raskere, jeg begynner smile og hpet stiger mye hyere enn det br, forventningene skrus himmelhyt. Samtidig som han smiler leser han "Vi tilbyr deg skoleplass ved...", jeg avbryter han med noe som virker som en blanding av grynt og bjeff, fr jeg griner som en liten unge.  I lpet av 30 sekunder har jeg vrt gjennom hele flelsesregisteret mitt, jeg har rukket tenke negativt om meg selv og grave meg selv s langt ned, samtidig som jeg har prvd holde motet oppe og forberede meg p ikke bli deprimert og skuffet. Jeg har faen dtte kommet meg inn p skole, og jeg skal studere ambulansefag.

28. August skal jeg mte opp p skolen for frste gang, se hvem jeg skal g i klasse med, mte lrerne og jeg skal starte min vei mot en jobb i gul bil, rd uniform og en hverdag med mer mening enn den har i dag.  Jeg har ftt muligheten til bruke mine egne erfaringer, min egen personlighet og min interesse for mennesker, kropp og milj i en jobb jeg lenge ikke trodde jeg skulle klare hndtere.

Om to uker har jeg min frste skoledag.  Jeg er full av flelser, og jeg er nervs som f! Det er mye som skal klaffe, som skal g opp i min hverdag. I motsetning til tidligere har jeg n troa, jeg har sommerfuglene i magen - jeg har motivasjonen. Den strste drivkraften m vre at jeg for en gangs skyld har trua p meg selv! Jeg setter s stor pris p hvor langt jeg har kommet, alt det arbeidet jeg har gjort, alt jeg har jobbet for og alt jeg har ofret for komme meg hit.  Jeg er s sliten, men det gjr det enklere holde ut n som jeg ser at det lsner for meg ogs! N er et av mine mange ml ndd, n skal jeg jobbe for andre ml, og jeg skal aldri gi meg for det vil hvertfall ikke fre meg dit jeg vil!

OM TO UKER VET JEG

Tenk at jeg om to uker ikke lenger jobber p Klfta? Det er s sykt, dere aner ikke. Jeg trudde ikke det skulle ha s mye si, men n kjenner jeg p litt av hvert hva angr det flelsesmessige. Jeg fler i grunn jeg gr litt p nler om dagen, det er mye som skjer, og alt er s usikkert. Det er en del prosesser som er satt i gang, og som fortsatt venter - noen vil bli letta og andre vil nok fle seg mindre glad. Jeg tenker at det er snn det blir, og at det viktigste for meg n er at jeg gjr det som gir meg de utfallene jeg trenger, og som setter meg selv i frersetet.  Jeg har vrt flink til la andre trkke p meg og mine grenser, ikke minst mine flelser. Det m det bli en stopp p, og derfor er det nok ekstra deilig tenke p perioden fremover. 

Jeg tenker, grubler og funderer over hva jeg skal gjre. En del av meg har bare lyst surfe p blgen som kommer, se hvor jeg havner. En annen del av meg vil helst planlegge hvert minste sekund, for jeg nsker vel i bunn og grunn en kontroll. Utfordringen her er at det er umulig planlegge utfallet av prosessene som foregr, for det er ikke opp til meg ta enkelte avgjrelser som venter. Jeg kan ikke annet enn vre meg selv og hpe at det er nok til f det som jeg vil. 

Om to uker jobber jeg ikke p Life, og om to uker har jeg ftt kontrakt p XXL, dersom jeg fr jobben.  Jeg fler i grunn ikke jeg leverte noen gode video-intervjuer, for det fles ekstremt unaturlig snakke til et kamera. Jeg hper ikke de legger S stor vekt p akkurat det, for det viktigste for min del er komme p intervju og vise hvem jeg er der! Fr jeg ikke jobben p XXL blir jeg selvflgelig lei meg, for jeg fler jeg hadde passet godt til jobben med tanke p interessene mine.  Jeg har jobbet med salg siden dag n i arbeidslivet, og jeg trives bedre med det enn jeg trudde jeg skulle gjre. S, hva er vel bedre enn interesse for sport og aktiv hverdag, salg og kommunikasjon? La oss bare hpe at jeg om to uker str med en kontrakt i hnda, at jeg kan kalle meg selv for en XXL-medarbeider ;-) 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg#trening #kosthold #meninger #forhold #trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningskt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #flgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvr #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #kologisk #kologiskmat #smartmat #sunnmat #side2 #livet#jobb #jobbsker #rlig #rlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten #ishockey#hockeyjenter

UKA SOM GIKK #2

Som dere ser har det ikke blitt noen blogging i helga, og det av flere grunner. Fredag gikk med p f oversikt over diverse gjreml, og ikke minst f disse gjremlene unna. Jeg var helt kake p Fredag, og jeg bestemte meg for nyte helgen til det fulle. Jeg har ikke gjort stort annet enn game Sims 4, sett Glee, gtt tur og slappet av. Jeg har hatt s godt av det, og jeg har for frste gang p lenge faktisk flt at energien har vrt med meg hele veien. Det er deilig! Til tross for litt drlig pust om dagen, s kan jeg si at jeg har hatt en fantastisk fin helg og uka ble med det avsluttet med stil! S slik har uka mi sett ut: 

UKA'S HYDEPUNKT:
Husker dere jeg skrev at jeg hadde lagt ut et offentlig innlegg p Facebook? Jeg presenterte meg selv og behovet jeg har for ny jobb, og dette ble delt over femti ganger. Jeg fikk flere meldinger, og det hele gjorde at min jakt p ny jobb ble betraktelig lettere. Jeg er takknemlig, ikke bare fordi det var s mange som engasjerte seg, men ogs fordi jeg turte gjre det og ikke lot meg stresse av tanken p hva andre mtte tro og mene om bruke Facebook til slike ting.  Det ser ut til at jeg ikke behver stresse med dette f meg ny jobb, for det har pnet seg flere muligheter! Takk til alle som delte og hjalp meg. 

UKA'S FOKUS:
Jeg har vel ikke hatt noe spesielt fokus, egentlig. Jeg har hatt fokus p nyte mer og stresse mindre, og gjre hva jeg anser som bra for meg selv. Jeg har gjort det som skal gjres med en gang istedenfor vente, og dette har gjort det veldig lett for meg ikke stresse. Fokuset har nok ogs liggi p at helgen har ventet p meg, og at jeg skulle nyte den for alt den er verdt - og det har jeg gjort!

UKA'S BILDER:

Jeg har ingen redigeringsprogram tilgjengelig, s disse bildene er 100% uredigerte, sett bort fra at jeg har satt p vannmerke. Jeg redigerer ikke bildene mine fryktelig mye fra fr, men det er smtt. Slike ting som kontrast, hvitbalanse og struktur f.eks. S her er ukas beste bilder, tatt p tur i Lrenskog og Jessheim. 



 

UKA'S MUSIKK:
Jeg har ftt tilbake Spotify! Eller, jeg har ftt bruke Patrick sin i og med at han n har en mancrush p NRJ sin egen Thomas Paste, s han bruker ikke sin egen. Med det har det sneket seg inn enda flere nye lter, og jeg har funnet tilbake til noen gamle.

Becky G - Mayores
Mandaroo - Whistle
SCNDL - Rangkor
Coone & ZATOX - F.T.F.M.F 
Machine Gun Kelly - A Little More

UKA'S INNLEGG:
Ukas innlegg m nok bli det jeg skrev om Hunter. Det var godt f ut flelsene, og det var godt la fingrene fly over tastene igjen, helt uten fokus p grammatikk og handling. Her fikk tankene mine der og da komme ut i form av ord, og etter skrevet det flte jeg meg bedre. Jeg kom meg avgrde p trening og kvelden ble bedre enn jeg hadde sett for meg. Det er vondt savne noen s mye, vondere enn jeg kan beskrive, men skrive er en mte hndtere det p - og jeg fikk gode tilbakemeldinger p innlegget. 

UKAS UTFORDRING:
Ukas utfordring ja, det skal jeg si dere! Jeg fikk for en god stund siden en foresprsel om ta bilder av et vennepar av meg som giftet seg. Jeg har aldri tatt bilder av annet enn dyr, og alt annet som befinner seg rundt meg. Jeg misliker s sterkt det bli stilt krav til, jeg mister mye av gleden som kommer med fotograferingen. Jeg liker uttrykke meg med bildene, og bare la hodet og ynene jakte motiver etter hvert som de kommer. stille opp, tenke bildesnitt og lys - nei, det er ikke meg. Jeg gjorde det da, jeg tok bildene. Jeg var s utilpass at jeg har ikke ord som kan beskrive det, men jeg setter stor pris p tilliten fra brudeparet - og selv om det var uvant og skremmende, s var det et skritt ut av komfortsonen. Ut av komfortsonen er jeg ndt til bli flinkere til komme meg, og ved takke ja til denne oppgaven gikk jeg ti tusen skritt ut av den. 

TANKER OM NESTE UKE:
Denne uken skal nok bli bra. Jeg er tilbake til ordinre rutiner, og jeg har noen artige oppgaver foran meg. Jeg skal p mte med en mulig ny arbeidsgiver, og jeg skal se p andre muligheter som evt. mtte komme min vei. Denne uka fr ogs jeg vite om jeg er videre i prosessen i XXL sin jakt p medarbeidere, og det er jo drmmejobben for yeblikket - kan ikke annet enn krysse fingrene og hpe at det gr min vei der! Dessuten skal jeg vre hundevakt i helgen, mer om det senere -  men jeg gleder meg helt sinnsykt mye!! Denne uken skal bli fin, akkurat som den jeg n legger bak meg. 

FLAU, MEN GLAD OG TAKKNEMLIG

Hvilken dag er det i dag? Joda, vi snakker Fredag og helg om f timer! 
Denne uka har gtt s fort, er det mulig? Det virket som forrige uke aldri skulle ta slutt, og det var heller ingen god uke. Denne uka hadde jeg bestemt meg for at skulle bli bedre, og jaggu ble den ikke det. N er det allerede Fredag og om fem timer reiser jeg hjem og skal nyte hvert eneste sekund av helgen. Det skjer spennende ting, og jeg skal ut av komfortsonen min s det synger etter. 

Apropo komfortsonen. I anledning jobb og dette med at jeg n mister min stilling i nvrende jobb, s gikk jeg ut av komfortsonen i gr og gjorde noe jeg aldri hadde trudd jeg skulle gjre. Jeg la ut et offentlig innlegg p Facebook der jeg rett og slett presenterte meg selv og mitt behov for ny jobb. Det er jo flere som har gjort det fr meg, men jeg s vel aldri for meg at jeg mtte gjre det samme. N er det gjort, og responsen har vrt over all forventning! Virkelig. Tenk at s mange ville hjelpe meg!? Jeg var kjempe flau og flte meg ikke direkte stolt da jeg la det ut, men n er jeg glad jeg gjorde det. Det var s mange som delte og engasjerte seg. Jeg er mlls, og takknemlig - ikke minst! Jeg er bde rrt og hjertens glad for meldinger jeg har ftt, og jeg er i gang med finne meg en ny jobb. Det er ikke tvil om at det ordner seg for de som jobber for det de vil. Atter en gang fr jeg bevist nettopp det for meg selv. 

Er dette rets frste hst-tegn? Under gturen med Bella i gr, etter jobb l dette midt i veien. For min del har tiden etter nyttr gtt i rasende fart, og jeg henger nok ikke helt med. Jeg befinner meg fortsatt i Juli, og jeg ble temmelig overrasket i gr da jeg fant dette bladet. Det er som om det plutselig slo meg at vi allerede befant oss i hst-kvartalet av ret. Det har gtt fort, har det ikke!? Snart er det allerede jul!

Husker dere jeg sa at jeg hadde blitt flinkere til planlegge maten min, og ikke minst spise etter fornuft? I gr gjorde jeg klart middagen for i dag og Lrdag, s gjett hvem som skal kose seg med Tikka Masala? Det kostet meg totalt 50kr for middag i tre dager, og det er langt mindre enn jeg vanligvis har brukt, s det er ganske tydelig at fornuften br prioriteres bde hva angr helsa og konomien.  Jeg har ftt dilla p Tikka Masala, men det kan jeg leve med. Jeg har et par indiske venner, og da hun ene drev egen indisk restaurant ble det mye indisk. Mulig jeg br flytte ned til India, sett bort i fra den vanvittige varmen s hadde ikke det vrt en dum id. 

I dag er alts planen gjre meg ferdig p jobb, forberede meg til oppgavene som venter i morgen og nyte hvert bidige sekund av helgen. Jeg har s mange gode flelser i kroppen i dag og det skal nytes for alt det er verdt, jeg tror nemlig det kan komme svrt godt med nr man skal ta noen ekstra store skritt ut av komfortsonen.

Ha en fin dag, alle som n og nyt helga! 

JO, JEG KAN VRE KRESEN. JEG SKAL HA DET BRA.

Som sikkert noen har ftt med seg fra tidligere innlegg er det nedbemanning p jobb. Det gjr at jeg mister min stilling i butikken, og jeg vil f alt for f timer til at jeg klarer meg konomisk. Jeg tenker jo mitt, og det er ikke til legge skjul p at det er bde positive og negative sider med akkurat det her. Jeg har ikke begynt stresse merkverdig mye det enn, men kjenner jeg meg selv rett blir jeg vel bare mer og mer stresset jo nrmere det blir sluttdato.  Fakta er at jeg ikke kan stresse riktig enn, det er allerede en prosess som er igang, og jeg m nesten bare hpe og satse p at det gr min vei, mer fr jeg ikke gjort. 

Selvflgelig blir enkelte rundt meg bde provosert og engasjert p mine vegne, de unner meg bare godt. Jeg biter meg dog merke til at flere sier "N er det bare ta den jobben du fr, du kan ikke vre kresen n". Jeg forstr s godt hva som menes med denne frasen, men samtidig tar jeg meg selv i bli bde stresset og frustrert, ja - egentlig ganske s provosert. For jo, jeg kan vre kresen og nei, jeg tar ikke hva som helst. 

Jeg forstr at jeg ikke kan stille umenneskelige krav til en jobb, for jeg er som de fleste andre avhengig av ha en viss konomi til klare meg. Likevel er jeg kommet til et punkt der trivsel og velvre er hakket viktigere for meg enn hva penger er. Jeg har hatt et x antall jobber opp igjennom, og jeg har hatt svrt f jeg faktisk kan si jeg har trivdes i. Jeg kan ikke annet enn tenke tilbake p disse jobbene, hva gjorde at jeg mistrivdes? Jo, det gr som regel i drlig arbeidsmilj, drlig kommunikasjon mellom de ansatte og generelt drlig med selvutvikling. For meg er det viktige punkter, men det aller viktigste vil for alltid vre arbeidsmilj. Det er viktig trives p jobb, og det er viktig at jeg har en jobb jeg ikke gruer meg til om morgenen. Vi alle har vel perioder der motivasjonen ikke er p topp, men da skal jeg hvertfall ikke streve ytterligere fordi det er mistrivsel p jobb. Mistrivsel p jobb gjr bare at jeg mister motet. Jeg blir sliten p et helt feil grunnlag, jeg blir ikke ndvendigvis sliten av selve jobben, men sliten av ikke trives. Ja, for det er en greie. 

S jo, jeg vil vre litt kresen og jeg vil ta meg tid til skaffe meg en jobb som gjr meg godt, og ikke delegger meg og mitt. Jeg skal studere, og det er bare for ett r; men det spiller liten rolle.  Jeg er ikke kresen i frste omgang, jeg liker virkelig  jobbe - og selv om det er snakk om "bare" et r, s er det et r jeg skal bruke mye energi p andre ting, og da finner jeg det s meningslst bruke det p holde meg selv oppe i milj jeg ikke trives i. Jeg skammer meg nesten i tenke snn, men samtidig fler jeg meg bra som faktisk gjr det. Jeg har aldri vrt flink til tenke p meg selv og mine behov, og sette meg selv i forsetet. Denne gangen velger jeg gjre nettopp det, ogs fr vi se hva det bringer med seg. Jeg hper og tror hvertfall det kan ha noe bra for seg. 

Er jeg dum som tenker slik, og br jeg bare ta til takke med en middelmdig jobb jeg ikke ndvendigvis trives i?
Hva ville dere gjort?

MORGENSTUND OG KICK-OFF

God dag, alle som n! 

For en dag det var i gr! Jeg var gjennom hele flelsesregisteret fra morgen til kveld, og det var deilig legge seg og avslutte dagen. Jeg brukte noe som kan virke som en evighet p sovne, men jeg har omsider sovnet og drmt merkelige drmmer. Av en eller annen grunn brvknet jeg av meg selv, jeg var der og da hellig overbevist om at Patrick hadde glemt sette p vekkerklokka kvelden i forveien, han hadde ikke det, men i og med at det kun var noen f minutter til klokka skulle ringe gikk jeg heller opp gjorde klart til frokost. 

Er det n ting jeg virkelig setter pris p, og som gjr dagen min hakket bedre enn vanlig, s er det starte dagen med en god frokost. Det bruke litt tid om morgenen med Patrick, spise sammen og bare snakke om dagen som venter oss - det er deilig. For meg er det uvirkelig tenke p at jeg for noen r siden brukte 20 minutter om morgenen, ikke spiste frokost og dro rett p skolen. Det er jo ikke rart jeg var sliten. 

Disse to ukene jeg har vrt p Lrenskog har vrt deilig, jeg har ftt starte hver dag med kjresten min og jeg har gtt en liten tur fr jobb. Jeg merker at jeg sakte men sikkert ogs er igang med en rutine igjen, og kroppen responderer hittil fint. 

Jeg har blitt flinkere til spise, men uten overspise. Jeg har nemlig en tendens til spise til tross for at jeg kjenner jeg er mett, ene og alene fordi det er s godt. Nr jeg gjr dette blir jeg drlig, og det er ikke til legge skjul p at kroppen ikke er veldig glad i det. Det har blitt litt mindre hverdagsaktivitet den siste mneden, da jeg vanligvis gikk flere lange turer med Hunter. Jeg fr bare sette igang med dette igjen, men nr jeg er p steder jeg ikke er s kjent er den drstokkmila vesentlig lenger enn den er blant annet p Jessheim.  Jeg vet hvor lang tid jeg bruker p diverse ruter, og det er lettere for meg kalkulere hvilke turer jeg rekker fr jobb. Jeg er ikke s godt kjent p Lrenskog enn, og dermed blir det litt vanskeligere for meg.
Ml for neste tur p Lrenskog: Finne ut av tidsbruken, og finne ut om det egner seg g turen fr jobb. 

Nr det gjelder dette med forbedre rutiner, og da blant annet spisingen, s innebrer dette blant annet planlegge lunsj for dagen. Jeg har som regel tatt middagsrester osv. men skal bli flinkere til spise det jeg vet er godt for meg. Dersom jeg spiser to middager om dagen sier det seg selv at kroppen fr for mye i forhold til mlet mitt. S i dag ble det ca. 200g cottage cheese sammen med en banan. Det er s enkelt, og ikke minst s vanvittig mettende. Proteiner er nok det jeg har mest fokus p nr det gjelder matinntaket mitt, det er det som metter lengst, og ikke minst er det bra for musklene. I tillegg har jeg begynt ta BCAA igjen, jeg kommer vel muligens til ta dette p treningsfrie dager og evt. etter treninger, s fr vi se om det har noe for seg. Jeg har jo hatt dunken med BCAA stende en stund, s om det har noe effekt eller ikke, s er det godt bli kvitt dunken. Jeg m jo ikke kjpe ny nr den omsider blir tom. Dessuten, jeg er jo "avhengig" av NOCCO, s det blir mye aminosyrer p denne frkna!

I dag er det KICK-OFF med hockeyjentene og gutta. En fin liten samling der vi skal spille volleyball og bare samles fr sesongen starter. For min del er det en fin ting gjre, komme meg ut av komfortsonen.  Jeg er ikke s flink til vre sosial, jeg kvier meg litt hver gang og dette kommer nok av at jeg aldri fler meg helt komfortabel. Jeg fler aldri jeg passer inn i mengden, og da blir det ikke s givende vre med folk. Det handler ikke om at jeg har noe i mot de jeg er med, langt i fra, det handler mer om at jeg fler meg liten og ubetydelig.  Jeg er veldig sjenert nr jeg ikke kjenner de jeg er med, s jeg fr bare mte opp i dag og vise meg selv at det absolutt ikke er farlig.  Jeg tror det er en fin ting for min del bli kjent med flere i klubben. Jeg henger nok fortsatt litt etter fra da klubben ble startet da vi spilte for gy p uteisen, og la oss bare si at klubben har blitt enorm i forhold til da! 

Jeg gleder meg, og jeg ser frem til dagen! 

Ha en fin dag!

DU ER FORTSATT EN DEL AV MIN HVERDAG, JEG SAVNER DEG

Kjre Hunter, kjre vakre og snille gutten min - jeg savner deg. 

Jeg har kommet hjem fra jobb, dagen har vrt fin. Stille som vanlig, men det har vrt fint og med uvret som er ute har det vrt fint kunne brukt tiden til noe. I dag har jeg trening med jentene, planen var at jeg skulle trene litt styrke frst. etter jobb, men jeg kom meg ikke inn dra hjemme fr jeg knakk fullstendig sammen.

Det er over en mned siden du forlot meg, siden du sovnet s glad og fornyd - mett p kattemat (for det var en hydare for deg). Du, min alt for snille firbeinte venn, som betd betyr vannvittig mye for meg, du er fortsatt en del av min hverdag. Hver eneste dag tenker jeg p deg, og hver eneste dag savner jeg deg.

Jeg har ikke klart vre hjemme, jeg orker ikke den stille atmosfren. Jeg orker ikke vre alene i huset, vite at du ikke ligger i sofaen eller i stolen din. Jeg blir drlig av se at det regner ute, for jeg vet at du ligger under bakken som regnet omsider lander p. Det gjr vondt vite at du ligger der ute, mens jeg sitter her inne, hvor vi to vanligvis var sammen. 

Jeg kom hjem fra jobb, jeg ropte p deg. Det var et yeblikk der jeg fortsatt hadde deg i livet mitt, fysisk sett. Jeg gikk ut av bilen og tenkte ut hva jeg skulle ha p meg av klr. Hva br jeg ha p n som jeg skal ut g tur. For ja, jeg skulle ut g tur med deg, Hunter. Turen vr, som vi alltid tok bde fr og etter jobb. Uansett vr gikk vi ut, og vi kosa oss som regel begge to. Jeg ropte p deg, men du kom ikke. Det var ingen lyder av deg som hoppet ned fra stolen din oppe, det var ingen hund som kom travende ned trappa. Det var ingen logrende hale som slo meg p beina mens du brummet av glede. Det var ingenting. 

Det eneste jeg ble mtt av var en stillhet. Et tomt hus, bare meg og sjokket over innse realiteten. Jeg har s vondt nr jeg er hjemme, uten deg. Jeg har s vondt p alle mulige mter, og jeg sover s drlig. Jeg savner deg s mye, og jeg savner oss. Jeg savner at du vekket meg om morgenen. Jeg savner at du bjeffet nr du ville inn, nr du ville ha selskap. Jeg savner at du hoppet p fanget mitt nr vi spiste, selv om du visste det ikke var lov. Jeg savner turkameraten min. Jeg savner vennen min. 

Jeg sitter griner, jeg orker ikke prve stoppe det. Jeg har stoppet det flere ganger, jeg har tenkt p de fine stundene vre og alt det bra med deg. N savner jeg deg, og det er bde godt og vondt la trene trille. Jeg savner ligge i sofaen med deg, grte i pelsen din og kjenne varmen din, for akkurat n hadde jeg trengt det. P denne gr dagen, der jeg savner deg s inderlig mye. 

#hund #livet #savn #venn #kjrlighet

JEG BIDRAR MED AKTIV DDSHJELP FOR KUA

Husker dere denne posten, der jeg tar for meg tre pstander/sprsml jeg har ftt ilpet av min tid som vegetarianer? Vel, jeg lovte en oppflger, og her kommer den. Forrige post slo jo riktig s godt an, s fr vi se om denne blir like interessant for dere. Del den gjerne med noen som vil ha mer informasjon, eller som kan ha interesse for dette emnet. 

1. Hva er forskjellen p en vegetarianer og veganer, hva spiser dere istedenfor ostesmrbrd og sjokolademelk?
Forskjellen p en vegetarianer og veganer er matvarene som utelukkes. Som vegetarianer kutter man kjtt fra alle levende vesener, men spiser fortsatt andre animalske produkter. Dette kan vre f.eks. meieriprodukter, egg og honning. Veganere spiser ingenting som inneholder animalske stoffer, og avhengig av hvor nye en er vil dette ogs utelukke diverse E-stoffer da noen av disse stammer fra dyr.  

Jeg er "bare" vegetarianer, s jeg spiser bde ostesmrbrd og drikker sjokolademelk. Dermed er jeg en av de som bidrar med aktiv ddshjelp for kua, iflge noen veganere (no offence til veganere, jeg synes det bare er litt.. dryt?). Som veganer kan du ogs spise ostesmrbrd, og du kan drikke sjokolademelk da det finnes gode alternative produkter ute p markedet. Prv f.eks. Alpro sin sjokolademelk av soya - den er kjempegod med kraftig sjokoladesmak.  Som jeg skrev i forrige innlegg er det lnnsomt reise til Sverige eller storbyene i Norge for f tak i alternativer til kjtt og andre animalske produkter. Det er mye godt, s om du er nysgjerrig kan du jo f.eks. teste ut produkter fra 'Violife' eller 'Astrid och Aporna'.  



2. Hvorfor skal vegetarianere ha kjtterstatning nr dere ikke liker kjtt? 
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er nok ikke alene om disse tankene. Det finnes ingen grunn til at en vegetarianer ikke skal kunne spise kjtterstatning. Jeg for min del synes ikke kjtt smaker ekkelt, og fakta er at jeg faktisk er veldig glad i f.eks. grillplser og kjttkaker. Poenget er at jeg ikke vil sttte industrialiseringen av dyr, da det produseres enorme mengder kjtt som bare kastes. Vi har alt for mye kjtt her til lands, og store deler kastes fordi vi ogs importerer - derfor spiser ikke jeg kjtt.  Jeg nsker at produksjonen skal minskes, og at det skal tenkes mer p dyrets beste fremfor "ndvendigheten" av kjtt. Jeg spiser Quorn (kjtterstatning) fordi jeg kan bruke det til alt det jeg spiste tidligere. 

Jeg spiser nyaktig det samme som da jeg spiste kjtt, jeg har bare erstattet kyllingen med "Biter" fra Quorn, og jeg har erstattet kjttdeigen med "Frse".  Hamburgere er noe jeg virkelig er svak for, s dette har jeg ogs erstattet med "Burgere" fra Quorn. For meg var det en tilvenningssak, men n i dag synes jeg f.eks. "bitene" har samme konsistens som kylling. "Farsen" merker jeg ingen forskjell p hverken nr jeg bruker den p pizza eller i taco. 

S, vi vegetarianere spiser nok kjtterstatning fordi alle ikke ndvendigvis hater kjtt, men fordi det ligger noe etisk bak avgjrelsen av bli vegetarianer, og man nsker gjerne spise tilnrmet likt som tidligere. 

3. Hvorfor er du vegetarianer, og hva gjr du nr ret som vegetarianer er over? 
Jeg ble vegetarianer fordi jeg satte det som et hrete nyttrsforsett. Jeg har tidligere prvd bde vegansk og vegetarisk kosthold, men jeg klarte det ikke. Jeg fortsatte spise kjtt, men jeg klarte ikke nyte maten grunnet drlig samvittighet, og maten ble mindre god. Ved nyttr fikk jeg for meg at jeg skulle prve igjen, og da i frste omgang bare ett r. Overraskende nok gikk det veldig greit, og jeg har holdt ut hittil uten problemer. Jeg har hatt noen perioder der jeg craver f.eks. grillplser p blet, men det er nok fordi jeg assosierer det med skogsturer og barndommen min generelt. Jeg skal ikke pst at plser ikke smaker godt, for helt rlig: det smaker drit godt. 

Etter hvert som jeg har vrt kjttfri har jeg merket at kroppen min har ftt det bedre. Jeg har ikke like mye problemer med blant annet magen og tarmen, og ikke minst har jeg ftt bedre rd nr det kommer til mat. I og med at jeg som oftest storhandler i Sverige blir det mindre penger som gr til undvendige varer, og det er absolutt et stort pluss for min del som studerer. 

Nr ret som vegetarianer er over vet jeg ikke hva jeg gjr. Mest sannsynlig vil jeg fortsette spise vegetarisk, jeg ser ingen grunn til ikke gjre det. S muligheten for at det ikke skjer noen endringer er det ;-) 

SELVFLGELIG ER JEG UTE ETTER OPPMERKSOMHET

Hvor skal jeg starte? Skal jeg starte med det faktum hvor lite gjennomtenkt innlegget var? Hvor dumt det var dele? Skal jeg starte med takke alle? Jeg er helt overveldet, og ja, faktisk overrasket over responsen p innlegget i gr. Det er helt sykt. Over 350 personer har lest innlegget, og gleden er stor over dt. 

Tusen takk for at dere leste og likte innlegget samt delte fine meldinger med meg. Jeg er s glad for det, jeg setter umtelig stor pris p det og jeg kjenner jeg blir stolt.  At det skapte noen reaksjoner er det ingen tvil om, og da definitivt flere jeg ikke har vrt vitne til og garantert noen negative noen. La meg bare frst si at det aldri var i min hensikt henge ut noen, og jeg fler heller ikke jeg gjorde det. Det er ingen tvil om at de som kan kjenne seg igjen i hendelsene jeg har beskrevet, har lest innlegget. Selvflgelig er det ikke kult lese slike ting om en selv, men snn ble det, og nr en frst skal behandle andre som dritt og likevel bruke sin tid p dem s er det vel kanskje ikke annet forvente? Uansett; det livet er lagt bak meg, og i dag er jeg fornyd med fremgangen jeg har gjort, og jeg er takknemlig for menneskene jeg har rundt meg, som setter pris p meg og mitt. Det var dt innlegget handlet om i sin helhet. 

For det frste, nr det kommer til at innlegget var lite gjennomtenkt og dumt dele: Jo, det var planlagt at jeg skulle skrive om dette, jeg har nemlig min fulle rett til vre stolt av meg selv, uavhengig av hva andre m mene. Jeg ville dele, og det av flere grunner. Det er flere som ikke visste, og nei, sett i det store og det hele er det kanskje ikke ndvendig at alle vet, men jeg har heller ingen hensikt i skjule det. Jeg hadde en enorm forandring hva angr personlighet p den tiden det holdt p som verst, og blant annet familie har nok vrt usikre p hvor de har meg. Jeg har skjvet vekk familie og venner, og jeg har et hp om at dette skal kunne forklare hvorfor. At det er dumt dele er jeg uenig i.  Jeg kan dog forst hva dere mener, ikke alle ser ndvendigheten ved det, eller hva som skulle vre hensikten i dele. Det at jeg senere skal ske jobb og at det kan delegge har jeg dog ingen bekymringer for. Dersom det skulle vre at noen ikke vil ansette meg fordi de har kommet over innlegget, s er det deres avgjrelse. Jeg har ingen problemer med jobbe grunnet fortiden min, og jeg har ingen problemer med svare p sprsml som eventuelt mtte dukke opp. Alt jeg skriver kan jeg st inne for, det er viktig for meg. Dessuten; dette handler om fortiden, det handler ikke om hvem jeg er n. At man har litt bagasje, hvilket jeg vil kalle erfaring, behver ikke ha noe negativ betydning - snarere tvert i mot. 

Jeg fikk en kommentar som nesten kan antyde at jeg skrev innlegget for oppmerksomhet, og til det har jeg flgende svar: 
Ja, selvflgelig skrev jeg innlegget for f oppmerksomhet. Fakta er at innlegget handlet om et tema som fortsatt helst skal dysses ned, og det provoserer, det er ikke til unng at det engasjerer p en eller annen mte.  Likevel skal det sies at jeg ikke har funnet opp en historie for f oppmerksomhet, det ville ikke vrt riktig p noen som helst mte. Jeg hadde ikke ville gjort noe slikt hverken mot meg eller de jeg er glad i, og jeg har ingen hensikt i ljuge for ha noe skrive om. De som er meg nre vet at innlegget gr handler om mitt liv for ett r siden, og jeg kunne skrevet enda mer som bygger oppunder og gjort det mer plitelig. Jeg har ikke tenkt skrive noe mer om min fortid, jeg har skrevet det jeg ville, og i den nrmeste fremtiden vil det ikke vre fokuset mitt.  Nr det kommer til dette med skrive for f oppmerksomhet: Ja, jeg skriver for f oppmerksomhet. Det er ingen hemmelighet, og serist; er ikke alle som deler innlegg p diverse sosiale medier ute etter oppmerksomhet? Jeg vil tro det. Det er mange som deler det glamorse, det fine og flotte, som ikke tr blottlegge de drlige dagene og mindre positive tanker. Jeg er ikke av den typen. Jeg er lei av at alt skal rosemales, livet er ikke slik

S, hvorfor skriver jeg slike innlegg, og hva nsker jeg oppn med det?
Det finnes to grunner til at jeg skriver.  Nummer n er at jeg liker skrive. Det er noe som gjr at det skrive, sette ord p flelser og dele, roer meg ned. Det er vanskelig sette ord p enkelte flelser, men nr jeg omsider finner de rette ordene og fler at det jeg skriver gir meg en ro, s har jeg gjort det jeg nsker. Jeg skriver for f utlp for mitt, og jeg skriver for n ut til andre. Ja, for dt er grunn nummer to; jeg skriver for n ut til andre. Jeg vil at flere skal lese det jeg skriver, og jeg vil at flere skal kunne fle at de ikke er alene.  Da jeg var p mitt vrste var det ingen som delte av seg selv, det var vanskelig dele og stille sprsml. Det var vanskelig vite hvordan jeg skulle takle diverse situasjoner, jeg hadde ingen jeg stolte p og jeg hadde ingen jeg flte ikke dmte meg for vre deprimert og diverse. Om det er noen som kan lese min blogg og fle at de fr noe ut av det, s er jeg fornyd. Om n person fler de kan sende meg melding, kommentere eller bare lese og finne en form for sttte i det, s er jeg mer enn fornyd. 


Jeg kan ikke annet enn takke alle. Jeg setter stor pris p ordene deres, og jeg er s glad for at noen av dere ser p meg som bde forbilde og motivator. Kan jeg vre s rlig si at det er lite som gleder meg mer? Det er hele grunnen til at jeg vil dele, for kunne n ut til noen, for kunne vre en som pvirker andre. Det blir s verdt det! 

 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg #meninger #forhold #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #sunn #sunnhet #sunnere #bloglovin #bloggkeen #flgmeg #balanse #fornuftig  #kroppenvr #sunnlivsstil #sunt  #lykke #hverdag #livet #side2 #livet #rlig #rlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten 

Les mer i arkivet September 2017 August 2017 Juli 2017
legg meg til som venn

En hverdag med trening, fotografering og studering kan vre bde interessant og givende. Jeg tror livet blir hva en gjr det til, og p denne bloggen vil jeg dele av mitt liv gjennom bilder og tekst. Om min blogg er spennende? Det kommer an p yet som ser.


Follow

Kontakt


HEIJMEB@GMAIL.COM


Kategorier



hits