JEG FLYTTER UTENLANDS

For en haug av tanker og følelser jeg har om dagen! 

Jeg føler jeg i all hovedsak greier meg fint, jeg er straks klar for skolestart, det gjenstår bare å få samlet alt jeg trenger på én plass, og mulig jeg også trenger en ny sekk. Jeg er så nervøs for skolestart, men også veldig spent. Jeg gruer meg ikke nødvendigvis så mye til skole-delen, men det sosiale. Jeg er ikke så flink når det kommer til det sosiale, føler meg som regel ganske liten i forhold til de jeg omgås med - uavhengig av hvem. Jeg tenker også en del på denne jobbsituasjonen sammen med skolegangen. Jeg setter store krav til meg selv, og allerede er jeg innstilt på å gjøre det best mulig på skolen - jeg ønsker virkelig de beste karakterene, og jeg ønsker virkelig å lære mest mulig. Det at jeg ikke får meg en fulltidsstilling er kanskje like greit, med tanke på at jeg da får mer tid til å lese. Problemet med å jobbe lite vil være det økonomiske, jeg må ha penger til å betale skolen og mine andre utgifter. At det ordner seg på et vis tviler jeg ikke på, men mulig jeg lar meg stresse likevel? 

I går spurte Patrick om jeg følte jeg var slem mot han. Sånn helt ut av det blå. Kanskje jeg er det? Kanskje jeg er for fokusert på meg og mitt, at jeg tar han for gitt? Jeg føler jo i grunn ikke det, men når man er i en boble er det som regel også vanskelig å oppfatte sine egne handlinger. Dessuten vil en aldri kunne oppfatte seg selv slik andre gjør. Jeg fikk nå beskjed om at jeg ikke er slem, men slike ting setter hodet mitt i kok, og jeg kan bli både stresset og deprimert av å overtenke slike spørsmål, "det ligger stort sett alltid noe bak slike spørsmål".

Jeg kjenner ellers at det å flytte utenlands frister mer og mer, jeg kjenner meg mett på det livet jeg har nå, det gir meg i bunn og grunn ingenting annet enn det vanlige. Jeg og Patrick har snakket om å flytte utenlands, og jeg føler i grunn på meg at det kommer til å skje. Jeg skal fullføre skolen, og etter det får nesten tiden bare vise hva som skjer. Jeg føler ikke jeg har levd livet ennå, mens andre reiser rundt, opplever og flesteparten av mine bekjente nå har stiftet familie. Jeg sitter igjen i fortiden, og jeg har ikke engang klart å finne ut av hva jeg vil før nå. Først nå går jeg for det jeg vil, og selv om det ikke er noen direkte skam, så føles det til tider jævelig tøft. Det bringer meg tilbake til følelsen av å være liten i forhold til alle andre, jeg føler at jeg ikke er like god eller flink som de rundt meg, jeg er bare en håpløs person. Det er jo ikke sånn, men ja...  dere vet, tankene tar overhånd til tider. 

Når det gjelder trening føler jeg det går min vei. Jeg har nå fokusert mer på maten jeg inntar, og jeg har blitt flinkere til å drikke vann. Jeg drikker vann til den store gullmedaljen og spiser mat som tydelig gjør kroppen min bra. Jeg er tilbake til mine gode rutiner, og det er vel kanskje det som gjør at jeg føler meg så bra som jeg gjør. Med god hjelp av Patrick klarer jeg å holde meg unna det meste av søtsaker, og jeg spiser riktig mat. Jeg "mealprepper" middagene mine, og dette har gjort det mye lettere for meg å faktisk spise fornuftig. Jeg kjenner at kroppen reagerer positivt og selvtilliten min øker betraktelig! Det føles deilig i disse tankefulle tider. 

Nå om dagen har jeg egentlig alt jeg trenger, derfor føles det feil å si at jeg ikke har det bra, for jeg har jo det! Jeg har en kjæreste jeg setter umåtelig stor pris på, jeg kunne ikke bedt om en mer støttende og snill kjæreste. Jeg har skoleplass og en lys fremtid - og jeg håper og tror jeg med tiden får en deltidsjobb ved siden av skole.  Jeg mistenker dog at savnet av å drive for meg selv, og styre dagene mine selv, er blitt for stort. Jeg antar at jeg ønsker meg mer fritid, jeg ønsker å utrette noe for min egen del - føle at jeg utvikler meg og lærer mer enn hva som står i en bok.  Jeg vil ut å oppleve, og helt ærlig; jeg er ganske sikker på at jeg etter endt skolegang vil flytte utenlands. Jeg vet jeg har sagt at ambulanse er det jeg vil jobbe med, og det er det virkelig. Det jeg tenker er at om jeg fortsatt føler på følelsene jeg gjør nå, etter å lagt bak meg skolen - ja, da blir jeg å flytte utenlands for en stund, og ta noen form for utdanning der.  Jeg vet jeg vil klare det, og at jeg vil lære - absolutt!

#skole #jobb #utdanning #trening #livsstil #motivasjon #inspirasjon #glede #livsstilsblogg #bloggno #nettavisen #fremtiden #helse #tanker #personlig #hverdag

DU OG JEG ER LIKE VI, SOPHIE ELISE

Kjære Sophie Elise, i går skrev du blant annet følgende i ditt innlegg; 

"Jeg har sykemelding i to uker, men jeg kommer bare til å holde meg unna jobb ut denne uken. Jeg klarer ikke lengre, og jeg føler meg sikkert helt fin om et par dager. (....) Når alle andre er på jobb / skole sitter jeg bare og ser ut av vinduet og lever et liv som ikke eksisterer. Disse dagene finnes på en måte ikke, de bare passerer. Jeg snakker ikke med noen, jeg gjør ikke noe spesielt, jeg utretter ikke noe kult og jeg tenker heller ikke på noe som er særlig bra. Aller mest tenker jeg på all tiden jeg kaster bort, og at livet ikke er en generalprøve - det er selve forestillingen. Det gjør dager som dette vanskelige. (....) Jeg er bare så avhengig av å jobbe. Gjøre noe. Utrette noe. Om det går en dag uten at jeg gjør noe produktivt eller bra blir jeg streng mot meg selv og kjefter i mitt eget hode, det spiller ingen rolle om jeg er syk. Det gjør at jeg blir enda sintere på meg selv, for nå har jeg vært skikkelig dårlig og har sykemelding, og likevel klarer jeg ikke slappe av."

Min første tanke var at dette virket kjent, faktisk alt for kjent! Det her er min hverdag, og det her er hva livet mitt dreier som om.  Det er her mange av mine problemer, mine tanker og min stadige jakt på meg selv er sterkere enn sterkest. Jeg kjenner meg alt for godt igjen i det du skriver, og jeg tror ikke vi er alene om det. Faktisk så tror jeg det er svært mange som føler det på denne måten, og ved siden av andre ting igjen er det ikke rart vi til slutt kreperer - møter veggen. 

Jeg tror noen kaller det 'flink-pike-syndromet', og jeg kjenner på det hver eneste dag. På jobben skal jeg helst gjøre alle arbeidsoppgaver samtidig, lunsj er på en måte ikke så viktig, for det vil være tid jeg ikke bruker på å holde arbeidsplassen min i orden. Jeg lager lister slik at jeg vet hva jeg må gjøre, selvfølgelig er det andre mindre viktige gjøremål som også må gjøres, men de blir gjort innimellom de jeg har markert som viktigst. Jeg skal helst gjøre alt selv, og da skal det selvfølgelig være i en kvalitet ingen annen klarer. Det skal ikke være noen grunn til at jeg skal få klager, jeg er bedre enn som så. Jeg må prestere, jeg må stå på og vise alle hva jeg er god for, og om jeg feiler eller ikke har de forutsetningene til å gjøre som jeg ønsker, så er det selvfølgelig noe jeg må ta på min egen kappe. 

Noe av det første jeg starter med når jeg våkner om morgenen er å rydde. Om jeg ikke drar frem støvsugeren eller vasker huset, så er det alltid noe som kan ryddes, om det så bare er en tallerken som har stått på kjøkkenbenken fra kvelden før. Jeg setter inn i vaskemaskinen, jeg bretter klær, henger opp klær - og gjerne før jeg har spist frokost. Jeg liker at det er ryddig og rent rundt meg, det gir meg en god følelse, men det er gjerne det første og det siste jeg gjør iløpet av dag. Er jeg syk, så føler jeg aller helst for å ligge i senga eller pakke meg inn i dyna på sofaen. Det skjer som oftest ikke, for jeg vil ikke være en av de som synes synd i seg selv. Jeg er en sterk person, jeg lar ikke omgangssyke eller influensa ta knekken på meg. Jeg er bedre enn som så. 
Det var en gang jeg hadde ørebetennelse på begge ørene, og i tillegg hadde jeg kraftig halsbetennelse. Om det var vondt? Absolutt! Om jeg lå stille? Nei, jeg hadde en dag jeg lå helt knekt i senga, men jeg skammet meg. Kroppen var mørbanket og jeg kom meg ikke ut av senga for egen maskin. Jeg lå å skammet meg, skammet meg for å ligge i senga med kaldsvetten min og dårlig pust, for jeg skulle egentlig jobbe. 

De dagene der jeg ikke gjør noe, de føles så meningsløse. I dag er en slik dag der jeg aller helst gjerne skulle sitti å spilt på PC'n hele dagen, rett og slett fordi jeg vil. Jeg vet om flere som hadde gjort det. Sovet lengre, tatt seg god tid på å gjøre dagens gjøremål (for de som har det), kanskje spist noe før de hadde satt seg foran PC'n og spilt. Jeg for min del kan ikke det, selv om jeg har hele dagen på å gjøre nøyaktig hva jeg vil. Det må på en måte være en god grunn til at jeg kan gjøre det, jeg må fortjene det.  Dagene mine må fylles med gjøremål, og jeg må gjøre alt for å kunne legge meg med god samvittighet. For at jeg skal ha en god uke må jeg vite at jeg har gjort alt jeg kan for at det er ryddig rundt meg, at jeg er forberedt til neste uka og at jeg alltid er "på" og klar for det som skulle dukke opp. 

Det er ikke rart vi blir slitne, det er ikke rart vi blir motløse til tider - når alt handler om å prestere og gjøre noe bra. Jeg tenker at vi to, og andre som kjenner seg igjen, bør bli flinkere til å ta oss fri med god samvittighet. Det er lov å ta seg en pust i bakken, og det er greit å føle seg mindre pigg en periode - og vi skal da ikke måtte betale det med å føle oss som udugelige eller at dagene ikke er verdt noe. Kanskje er det slik at dagene der vi ikke gjør noe annet enn å se ut av vinduet, de dagene vi bare sitter foran PC'n, kanskje er det disse dagene vi trenger for å lade opp? Kanskje har kropp og hode bare godt av en liten "av-dag"?

Men så var det dette å føle at livet ikke er en generalprøve da, men selve forestillingen. Da er det jo svært vanskelig å faktisk ikke gjøre noe, for hver time uten å ha utrettet noe vil være bortkastede, og det er ingen som vil opp og frem i livet, som kaster bort dagene på å ikke gjøre noe, er det vel?

 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg#meninger #forhold #sterk #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #bloglovin #balanse #fornuftig #kroppenvår #sunnlivsstil #sunt  #lykke #hverdag #livet #side2 #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten #bloggno #flinkpikesyndrom #prestasjon #fridag #tanker #mening #samfunn 

YES! JEG KLARTE DET!

Hvem skulle tru jeg, som ikke har hatt troa på meg selv, skulle få lov å gå for drømmen?
Hvem skulle tru at jeg, som stadig får beskjed om at jeg setter for høye krav til meg selv, skulle få betalt for disse kravene?
Hvem skulle tru at hun som ikke turte gå ut av døra, skulle få jobbe med å hjelpe andre?

Det er litt av følelse når man åpner postkassa og ser at det ligger et brev fra fylkeskommunen der. Jeg forstår med engang hva det dreier seg om, men tar meg selv i å finne alle mulige slags unnskyldninger til at det ikke skal være det jeg tror. Da jeg omsider innser at det faktisk er det jeg tror, blir jeg nervøs og spent. Jeg blir først glad, i ekstase, faktisk. Glad for å endelig få svar på noe jeg har ventet på i lang tid. Så blir jeg redd og en smule lei meg, for tenk om jeg ikke får svaret jeg håper på?

Patrick leser brevet. Jeg snur ryggen til han og går unna, jeg vil ikke se ansiktet hans når han leser ? redd for å se et skuffet ansikt. Et ansikt som forteller meg at jeg ikke har fått et svar jeg ønsket.  Jeg snur meg tilbake, spør hva det står ? ?så, er jeg heldig, eller?? spør jeg.  Han smiler, og han spør om han kan få lese høyt.  Jeg kjenner at blodpumpa går hakket raskere, jeg begynner å smile og håpet stiger mye høyere enn det bør, forventningene skrus himmelhøyt. Samtidig som han smiler leser han "Vi tilbyr deg skoleplass ved...", jeg avbryter han med noe som virker som en blanding av grynt og bjeff, før jeg griner som en liten unge.  I løpet av 30 sekunder har jeg vært gjennom hele følelsesregisteret mitt, jeg har rukket å tenke negativt om meg selv og grave meg selv så langt ned, samtidig som jeg har prøvd å holde motet oppe og forberede meg på å ikke bli deprimert og skuffet. Jeg har faen døtte kommet meg inn på skole, og jeg skal studere ambulansefag.

28. August skal jeg møte opp på skolen for første gang, se hvem jeg skal gå i klasse med, møte lærerne og jeg skal starte min vei mot en jobb i gul bil, rød uniform og en hverdag med mer mening enn den har i dag.  Jeg har fått muligheten til å bruke mine egne erfaringer, min egen personlighet og min interesse for mennesker, kropp og miljø i en jobb jeg lenge ikke trodde jeg skulle klare å håndtere.

Om to uker har jeg min første skoledag.  Jeg er full av følelser, og jeg er nervøs som få! Det er mye som skal klaffe, som skal gå opp i min hverdag. I motsetning til tidligere har jeg nå troa, jeg har sommerfuglene i magen - jeg har motivasjonen. Den største drivkraften må være at jeg for en gangs skyld har trua på meg selv! Jeg setter så stor pris på hvor langt jeg har kommet, alt det arbeidet jeg har gjort, alt jeg har jobbet for og alt jeg har ofret for å komme meg hit.  Jeg er så sliten, men det gjør det enklere å holde ut nå som jeg ser at det løsner for meg også! Nå er et av mine mange mål nådd, nå skal jeg jobbe for andre mål, og jeg skal aldri gi meg for det vil hvertfall ikke føre meg dit jeg vil!

OM TO UKER VET JEG

Tenk at jeg om to uker ikke lenger jobber på Kløfta? Det er så sykt, dere aner ikke. Jeg trudde ikke det skulle ha så mye å si, men nå kjenner jeg på litt av hvert hva angår det følelsesmessige. Jeg føler i grunn jeg går litt på nåler om dagen, det er mye som skjer, og alt er så usikkert. Det er en del prosesser som er satt i gang, og som fortsatt venter - noen vil bli letta og andre vil nok føle seg mindre glad. Jeg tenker at det er sånn det blir, og at det viktigste for meg nå er at jeg gjør det som gir meg de utfallene jeg trenger, og som setter meg selv i førersetet.  Jeg har vært flink til å la andre tråkke på meg og mine grenser, ikke minst mine følelser. Det må det bli en stopp på, og derfor er det nok ekstra deilig å tenke på perioden fremover. 

Jeg tenker, grubler og funderer over hva jeg skal gjøre. En del av meg har bare lyst å surfe på bølgen som kommer, se hvor jeg havner. En annen del av meg vil helst planlegge hvert minste sekund, for jeg ønsker vel i bunn og grunn en kontroll. Utfordringen her er at det er umulig å planlegge utfallet av prosessene som foregår, for det er ikke opp til meg å ta enkelte avgjørelser som venter. Jeg kan ikke annet enn å være meg selv og håpe at det er nok til å få det som jeg vil. 

Om to uker jobber jeg ikke på Life, og om to uker har jeg fått kontrakt på XXL, dersom jeg får jobben.  Jeg føler i grunn ikke jeg leverte noen gode video-intervjuer, for det føles ekstremt unaturlig å snakke til et kamera. Jeg håper ikke de legger SÅ stor vekt på akkurat det, for det viktigste for min del er å komme på intervju og vise hvem jeg er der! Får jeg ikke jobben på XXL blir jeg selvfølgelig lei meg, for jeg føler jeg hadde passet godt til jobben med tanke på interessene mine.  Jeg har jobbet med salg siden dag én i arbeidslivet, og jeg trives bedre med det enn jeg trudde jeg skulle gjøre. Så, hva er vel bedre enn interesse for sport og aktiv hverdag, salg og kommunikasjon? La oss bare håpe at jeg om to uker står med en kontrakt i hånda, at jeg kan kalle meg selv for en XXL-medarbeider ;-) 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg#trening #kosthold #meninger #forhold #trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #økologisk #økologiskmat #smartmat #sunnmat #side2 #livet#jobb #jobbsøker #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten #ishockey#hockeyjenter

UKA SOM GIKK #2

Som dere ser har det ikke blitt noen blogging i helga, og det av flere grunner. Fredag gikk med på å få oversikt over diverse gjøremål, og ikke minst få disse gjøremålene unna. Jeg var helt kake på Fredag, og jeg bestemte meg for å nyte helgen til det fulle. Jeg har ikke gjort stort annet enn å game Sims 4, sett Glee, gått tur og slappet av. Jeg har hatt så godt av det, og jeg har for første gang på lenge faktisk følt at energien har vært med meg hele veien. Det er deilig! Til tross for litt dårlig pust om dagen, så kan jeg si at jeg har hatt en fantastisk fin helg og uka ble med det avsluttet med stil! Så slik har uka mi sett ut: 

UKA'S HØYDEPUNKT:
Husker dere jeg skrev at jeg hadde lagt ut et offentlig innlegg på Facebook? Jeg presenterte meg selv og behovet jeg har for ny jobb, og dette ble delt over femti ganger. Jeg fikk flere meldinger, og det hele gjorde at min jakt på ny jobb ble betraktelig lettere. Jeg er takknemlig, ikke bare fordi det var så mange som engasjerte seg, men også fordi jeg turte å gjøre det og ikke lot meg stresse av tanken på hva andre måtte tro og mene om å bruke Facebook til slike ting.  Det ser ut til at jeg ikke behøver stresse med dette å få meg ny jobb, for det har åpnet seg flere muligheter! Takk til alle som delte og hjalp meg. 

UKA'S FOKUS:
Jeg har vel ikke hatt noe spesielt fokus, egentlig. Jeg har hatt fokus på å nyte mer og stresse mindre, og gjøre hva jeg anser som bra for meg selv. Jeg har gjort det som skal gjøres med en gang istedenfor å vente, og dette har gjort det veldig lett for meg å ikke stresse. Fokuset har nok også liggi på at helgen har ventet på meg, og at jeg skulle nyte den for alt den er verdt - og det har jeg gjort!

UKA'S BILDER:

Jeg har ingen redigeringsprogram tilgjengelig, så disse bildene er 100% uredigerte, sett bort fra at jeg har satt på vannmerke. Jeg redigerer ikke bildene mine fryktelig mye fra før, men det er smått. Slike ting som kontrast, hvitbalanse og struktur f.eks. Så her er ukas beste bilder, tatt på tur i Lørenskog og Jessheim. 



 

UKA'S MUSIKK:
Jeg har fått tilbake Spotify! Eller, jeg har fått bruke Patrick sin i og med at han nå har en mancrush på NRJ sin egen Thomas Paste, så han bruker ikke sin egen. Med det har det sneket seg inn enda flere nye låter, og jeg har funnet tilbake til noen gamle.

Becky G - Mayores
Mandaroo - Whistle
SCNDL - Rangkor
Coone & ZATOX - F.T.F.M.F 
Machine Gun Kelly - A Little More

UKA'S INNLEGG:
Ukas innlegg må nok bli det jeg skrev om Hunter. Det var godt å få ut følelsene, og det var godt å la fingrene fly over tastene igjen, helt uten fokus på grammatikk og handling. Her fikk tankene mine der og da komme ut i form av ord, og etter å skrevet det følte jeg meg bedre. Jeg kom meg avgårde på trening og kvelden ble bedre enn jeg hadde sett for meg. Det er vondt å savne noen så mye, vondere enn jeg kan beskrive, men å skrive er en måte å håndtere det på - og jeg fikk gode tilbakemeldinger på innlegget. 

UKAS UTFORDRING:
Ukas utfordring ja, det skal jeg si dere! Jeg fikk for en god stund siden en forespørsel om å ta bilder av et vennepar av meg som giftet seg. Jeg har aldri tatt bilder av annet enn dyr, og alt annet som befinner seg rundt meg. Jeg misliker så sterkt det å bli stilt krav til, jeg mister mye av gleden som kommer med fotograferingen. Jeg liker å uttrykke meg med bildene, og bare la hodet og øynene jakte motiver etter hvert som de kommer. Å stille opp, tenke bildesnitt og lys - nei, det er ikke meg. Jeg gjorde det da, jeg tok bildene. Jeg var så utilpass at jeg har ikke ord som kan beskrive det, men jeg setter stor pris på tilliten fra brudeparet - og selv om det var uvant og skremmende, så var det et skritt ut av komfortsonen. Ut av komfortsonen er jeg nødt til å bli flinkere til å komme meg, og ved å takke ja til denne oppgaven gikk jeg ti tusen skritt ut av den. 

TANKER OM NESTE UKE:
Denne uken skal nok bli bra. Jeg er tilbake til ordinære rutiner, og jeg har noen artige oppgaver foran meg. Jeg skal på møte med en mulig ny arbeidsgiver, og jeg skal se på andre muligheter som evt. måtte komme min vei. Denne uka får også jeg vite om jeg er videre i prosessen i XXL sin jakt på medarbeidere, og det er jo drømmejobben for øyeblikket - kan ikke annet enn å krysse fingrene og håpe at det går min vei der! Dessuten skal jeg være hundevakt i helgen, mer om det senere -  men jeg gleder meg helt sinnsykt mye!! Denne uken skal bli fin, akkurat som den jeg nå legger bak meg. 

FLAU, MEN GLAD OG TAKKNEMLIG

Hvilken dag er det i dag? Joda, vi snakker Fredag og helg om få timer! 
Denne uka har gått så fort, er det mulig? Det virket som forrige uke aldri skulle ta slutt, og det var heller ingen god uke. Denne uka hadde jeg bestemt meg for at skulle bli bedre, og jaggu ble den ikke det. Nå er det allerede Fredag og om fem timer reiser jeg hjem og skal nyte hvert eneste sekund av helgen. Det skjer spennende ting, og jeg skal ut av komfortsonen min så det synger etter. 

Apropo komfortsonen. I anledning jobb og dette med at jeg nå mister min stilling i nåværende jobb, så gikk jeg ut av komfortsonen i går og gjorde noe jeg aldri hadde trudd jeg skulle gjøre. Jeg la ut et offentlig innlegg på Facebook der jeg rett og slett presenterte meg selv og mitt behov for ny jobb. Det er jo flere som har gjort det før meg, men jeg så vel aldri for meg at jeg måtte gjøre det samme. Nå er det gjort, og responsen har vært over all forventning! Virkelig. Tenk at så mange ville hjelpe meg!? Jeg var kjempe flau og følte meg ikke direkte stolt da jeg la det ut, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Det var så mange som delte og engasjerte seg. Jeg er målløs, og takknemlig - ikke minst! Jeg er både rørt og hjertens glad for meldinger jeg har fått, og jeg er i gang med å finne meg en ny jobb. Det er ikke tvil om at det ordner seg for de som jobber for det de vil. Atter en gang får jeg bevist nettopp det for meg selv. 

Er dette årets første høst-tegn? Under gåturen med Bella i går, etter jobb lå dette midt i veien. For min del har tiden etter nyttår gått i rasende fart, og jeg henger nok ikke helt med. Jeg befinner meg fortsatt i Juli, og jeg ble temmelig overrasket i går da jeg fant dette bladet. Det er som om det plutselig slo meg at vi allerede befant oss i høst-kvartalet av året. Det har gått fort, har det ikke!? Snart er det allerede jul!

Husker dere jeg sa at jeg hadde blitt flinkere til å planlegge maten min, og ikke minst spise etter fornuft? I går gjorde jeg klart middagen for i dag og Lørdag, så gjett hvem som skal kose seg med Tikka Masala? Det kostet meg totalt 50kr for middag i tre dager, og det er langt mindre enn jeg vanligvis har brukt, så det er ganske tydelig at fornuften bør prioriteres både hva angår helsa og økonomien.  Jeg har fått dilla på Tikka Masala, men det kan jeg leve med. Jeg har et par indiske venner, og da hun ene drev egen indisk restaurant ble det mye indisk. Mulig jeg bør flytte ned til India, sett bort i fra den vanvittige varmen så hadde ikke det vært en dum idé. 

I dag er altså planen å gjøre meg ferdig på jobb, forberede meg til oppgavene som venter i morgen og nyte hvert bidige sekund av helgen. Jeg har så mange gode følelser i kroppen i dag og det skal nytes for alt det er verdt, jeg tror nemlig det kan komme svært godt med når man skal ta noen ekstra store skritt ut av komfortsonen.

Ha en fin dag, alle som én og nyt helga! 

JO, JEG KAN VÆRE KRESEN. JEG SKAL HA DET BRA.

Som sikkert noen har fått med seg fra tidligere innlegg er det nedbemanning på jobb. Det gjør at jeg mister min stilling i butikken, og jeg vil få alt for få timer til at jeg klarer meg økonomisk. Jeg tenker jo mitt, og det er ikke til å legge skjul på at det er både positive og negative sider med akkurat det her. Jeg har ikke begynt å stresse merkverdig mye det ennå, men kjenner jeg meg selv rett blir jeg vel bare mer og mer stresset jo nærmere det blir sluttdato.  Fakta er at jeg ikke kan stresse riktig ennå, det er allerede en prosess som er igang, og jeg må nesten bare håpe og satse på at det går min vei, mer får jeg ikke gjort. 

Selvfølgelig blir enkelte rundt meg både provosert og engasjert på mine vegne, de unner meg bare godt. Jeg biter meg dog merke til at flere sier "Nå er det bare å ta den jobben du får, du kan ikke være kresen nå". Jeg forstår så godt hva som menes med denne frasen, men samtidig tar jeg meg selv i å bli både stresset og frustrert, ja - egentlig ganske så provosert. For jo, jeg kan være kresen og nei, jeg tar ikke hva som helst. 

Jeg forstår at jeg ikke kan stille umenneskelige krav til en jobb, for jeg er som de fleste andre avhengig av å ha en viss økonomi til å klare meg. Likevel er jeg kommet til et punkt der trivsel og velvære er hakket viktigere for meg enn hva penger er. Jeg har hatt et x antall jobber opp igjennom, og jeg har hatt svært få jeg faktisk kan si jeg har trivdes i. Jeg kan ikke annet enn å tenke tilbake på disse jobbene, hva gjorde at jeg mistrivdes? Jo, det går som regel i dårlig arbeidsmiljø, dårlig kommunikasjon mellom de ansatte og generelt dårlig med selvutvikling. For meg er det viktige punkter, men det aller viktigste vil for alltid være arbeidsmiljø. Det er viktig å trives på jobb, og det er viktig at jeg har en jobb jeg ikke gruer meg til om morgenen. Vi alle har vel perioder der motivasjonen ikke er på topp, men da skal jeg hvertfall ikke streve ytterligere fordi det er mistrivsel på jobb. Mistrivsel på jobb gjør bare at jeg mister motet. Jeg blir sliten på et helt feil grunnlag, jeg blir ikke nødvendigvis sliten av selve jobben, men sliten av å ikke trives. Ja, for det er en greie. 

Så jo, jeg vil være litt kresen og jeg vil ta meg tid til å skaffe meg en jobb som gjør meg godt, og ikke ødelegger meg og mitt. Jeg skal studere, og det er bare for ett år; men det spiller liten rolle.  Jeg er ikke kresen i første omgang, jeg liker virkelig å jobbe - og selv om det er snakk om "bare" et år, så er det et år jeg skal bruke mye energi på andre ting, og da finner jeg det så meningsløst å bruke det på å holde meg selv oppe i miljø jeg ikke trives i. Jeg skammer meg nesten i å tenke sånn, men samtidig føler jeg meg bra som faktisk gjør det. Jeg har aldri vært flink til å tenke på meg selv og mine behov, og sette meg selv i forsetet. Denne gangen velger jeg å gjøre nettopp det, også får vi se hva det bringer med seg. Jeg håper og tror hvertfall det kan ha noe bra for seg. 

Er jeg dum som tenker slik, og bør jeg bare ta til takke med en middelmådig jobb jeg ikke nødvendigvis trives i?
Hva ville dere gjort?

MORGENSTUND OG KICK-OFF

God dag, alle som én! 

For en dag det var i går! Jeg var gjennom hele følelsesregisteret fra morgen til kveld, og det var deilig å legge seg og avslutte dagen. Jeg brukte noe som kan virke som en evighet på å sovne, men jeg har omsider sovnet og drømt merkelige drømmer. Av en eller annen grunn bråvåknet jeg av meg selv, jeg var der og da hellig overbevist om at Patrick hadde glemt å sette på vekkerklokka kvelden i forveien, han hadde ikke det, men i og med at det kun var noen få minutter til klokka skulle ringe gikk jeg heller opp å gjorde klart til frokost. 

Er det én ting jeg virkelig setter pris på, og som gjør dagen min hakket bedre enn vanlig, så er det å starte dagen med en god frokost. Det å bruke litt tid om morgenen med Patrick, spise sammen og bare snakke om dagen som venter oss - det er deilig. For meg er det uvirkelig å tenke på at jeg for noen år siden brukte 20 minutter om morgenen, ikke spiste frokost og dro rett på skolen. Det er jo ikke rart jeg var sliten. 

Disse to ukene jeg har vært på Lørenskog har vært deilig, jeg har fått starte hver dag med kjæresten min og jeg har gått en liten tur før jobb. Jeg merker at jeg sakte men sikkert også er igang med en rutine igjen, og kroppen responderer hittil fint. 

Jeg har blitt flinkere til å spise, men uten å overspise. Jeg har nemlig en tendens til å spise til tross for at jeg kjenner jeg er mett, ene og alene fordi det er så godt. Når jeg gjør dette blir jeg dårlig, og det er ikke til å legge skjul på at kroppen ikke er veldig glad i det. Det har blitt litt mindre hverdagsaktivitet den siste måneden, da jeg vanligvis gikk flere lange turer med Hunter. Jeg får bare sette igang med dette igjen, men når jeg er på steder jeg ikke er så kjent er den dørstokkmila vesentlig lenger enn den er blant annet på Jessheim.  Jeg vet hvor lang tid jeg bruker på diverse ruter, og det er lettere for meg å kalkulere hvilke turer jeg rekker før jobb. Jeg er ikke så godt kjent på Lørenskog ennå, og dermed blir det litt vanskeligere for meg.
Mål for neste tur på Lørenskog: Finne ut av tidsbruken, og finne ut om det egner seg å gå turen før jobb. 

Når det gjelder dette med å forbedre rutiner, og da blant annet spisingen, så innebærer dette blant annet å planlegge lunsj for dagen. Jeg har som regel tatt middagsrester osv. men skal bli flinkere til å spise det jeg vet er godt for meg. Dersom jeg spiser to middager om dagen sier det seg selv at kroppen får for mye i forhold til målet mitt. Så i dag ble det ca. 200g cottage cheese sammen med en banan. Det er så enkelt, og ikke minst så vanvittig mettende. Proteiner er nok det jeg har mest fokus på når det gjelder matinntaket mitt, det er det som metter lengst, og ikke minst er det bra for musklene. I tillegg har jeg begynt å ta BCAA igjen, jeg kommer vel muligens til å ta dette på treningsfrie dager og evt. etter treninger, så får vi se om det har noe for seg. Jeg har jo hatt dunken med BCAA stående en stund, så om det har noe effekt eller ikke, så er det godt å bli kvitt dunken. Jeg må jo ikke kjøpe ny når den omsider blir tom. Dessuten, jeg er jo "avhengig" av NOCCO, så det blir mye aminosyrer på denne frøkna!

I dag er det KICK-OFF med hockeyjentene og gutta. En fin liten samling der vi skal spille volleyball og bare samles før sesongen starter. For min del er det en fin ting å gjøre, komme meg ut av komfortsonen.  Jeg er ikke så flink til å være sosial, jeg kvier meg litt hver gang og dette kommer nok av at jeg aldri føler meg helt komfortabel. Jeg føler aldri jeg passer inn i mengden, og da blir det ikke så givende å være med folk. Det handler ikke om at jeg har noe i mot de jeg er med, langt i fra, det handler mer om at jeg føler meg liten og ubetydelig.  Jeg er veldig sjenert når jeg ikke kjenner de jeg er med, så jeg får bare møte opp i dag og vise meg selv at det absolutt ikke er farlig.  Jeg tror det er en fin ting for min del å bli kjent med flere i klubben. Jeg henger nok fortsatt litt etter fra da klubben ble startet da vi spilte for gøy på uteisen, og la oss bare si at klubben har blitt enorm i forhold til da! 

Jeg gleder meg, og jeg ser frem til dagen! 

Ha en fin dag!

DU ER FORTSATT EN DEL AV MIN HVERDAG, JEG SAVNER DEG

Kjære Hunter, kjære vakre og snille gutten min - jeg savner deg. 

Jeg har kommet hjem fra jobb, dagen har vært fin. Stille som vanlig, men det har vært fint og med uværet som er ute har det vært fint å kunne brukt tiden til noe. I dag har jeg trening med jentene, planen var at jeg skulle trene litt styrke først. etter jobb, men jeg kom meg ikke inn døra hjemme før jeg knakk fullstendig sammen.

Det er over en måned siden du forlot meg, siden du sovnet så glad og fornøyd - mett på kattemat (for det var en høydare for deg). Du, min alt for snille firbeinte venn, som betød betyr vannvittig mye for meg, du er fortsatt en del av min hverdag. Hver eneste dag tenker jeg på deg, og hver eneste dag savner jeg deg.

Jeg har ikke klart å være hjemme, jeg orker ikke den stille atmosfæren. Jeg orker ikke å være alene i huset, vite at du ikke ligger i sofaen eller i stolen din. Jeg blir dårlig av å se at det regner ute, for jeg vet at du ligger under bakken som regnet omsider lander på. Det gjør vondt å vite at du ligger der ute, mens jeg sitter her inne, hvor vi to vanligvis var sammen. 

Jeg kom hjem fra jobb, jeg ropte på deg. Det var et øyeblikk der jeg fortsatt hadde deg i livet mitt, fysisk sett. Jeg gikk ut av bilen og tenkte ut hva jeg skulle ha på meg av klær. Hva bør jeg ha på nå som jeg skal ut å gå tur. For ja, jeg skulle ut å gå tur med deg, Hunter. Turen vår, som vi alltid tok både før og etter jobb. Uansett vær gikk vi ut, og vi kosa oss som regel begge to. Jeg ropte på deg, men du kom ikke. Det var ingen lyder av deg som hoppet ned fra stolen din oppe, det var ingen hund som kom travende ned trappa. Det var ingen logrende hale som slo meg på beina mens du brummet av glede. Det var ingenting. 

Det eneste jeg ble møtt av var en stillhet. Et tomt hus, bare meg og sjokket over å innse realiteten. Jeg har så vondt når jeg er hjemme, uten deg. Jeg har så vondt på alle mulige måter, og jeg sover så dårlig. Jeg savner deg så mye, og jeg savner oss. Jeg savner at du vekket meg om morgenen. Jeg savner at du bjeffet når du ville inn, når du ville ha selskap. Jeg savner at du hoppet på fanget mitt når vi spiste, selv om du visste det ikke var lov. Jeg savner turkameraten min. Jeg savner vennen min. 

Jeg sitter å griner, jeg orker ikke prøve å stoppe det. Jeg har stoppet det flere ganger, jeg har tenkt på de fine stundene våre og alt det bra med deg. Nå savner jeg deg, og det er både godt og vondt å la tårene trille. Jeg savner å ligge i sofaen med deg, gråte i pelsen din og kjenne varmen din, for akkurat nå hadde jeg trengt det. På denne grå dagen, der jeg savner deg så inderlig mye. 

#hund #livet #savn #venn #kjærlighet

JEG BIDRAR MED AKTIV DØDSHJELP FOR KUA

Husker dere denne posten, der jeg tar for meg tre påstander/spørsmål jeg har fått iløpet av min tid som vegetarianer? Vel, jeg lovte en oppfølger, og her kommer den. Forrige post slo jo riktig så godt an, så får vi se om denne blir like interessant for dere. Del den gjerne med noen som vil ha mer informasjon, eller som kan ha interesse for dette emnet. 

1. Hva er forskjellen på en vegetarianer og veganer, hva spiser dere istedenfor ostesmørbrød og sjokolademelk?
Forskjellen på en vegetarianer og veganer er matvarene som utelukkes. Som vegetarianer kutter man kjøtt fra alle levende vesener, men spiser fortsatt andre animalske produkter. Dette kan være f.eks. meieriprodukter, egg og honning. Veganere spiser ingenting som inneholder animalske stoffer, og avhengig av hvor nøye en er vil dette også utelukke diverse E-stoffer da noen av disse stammer fra dyr.  

Jeg er "bare" vegetarianer, så jeg spiser både ostesmørbrød og drikker sjokolademelk. Dermed er jeg en av de som bidrar med aktiv dødshjelp for kua, ifølge noen veganere (no offence til veganere, jeg synes det bare er litt.. drøyt?). Som veganer kan du også spise ostesmørbrød, og du kan drikke sjokolademelk da det finnes gode alternative produkter ute på markedet. Prøv f.eks. Alpro sin sjokolademelk av soya - den er kjempegod med kraftig sjokoladesmak.  Som jeg skrev i forrige innlegg er det lønnsomt å reise til Sverige eller storbyene i Norge for å få tak i alternativer til kjøtt og andre animalske produkter. Det er mye godt, så om du er nysgjerrig kan du jo f.eks. teste ut produkter fra 'Violife' eller 'Astrid och Aporna'.  



2. Hvorfor skal vegetarianere ha kjøtterstatning når dere ikke liker kjøtt? 
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er nok ikke alene om disse tankene. Det finnes ingen grunn til at en vegetarianer ikke skal kunne spise kjøtterstatning. Jeg for min del synes ikke kjøtt smaker ekkelt, og fakta er at jeg faktisk er veldig glad i f.eks. grillpølser og kjøttkaker. Poenget er at jeg ikke vil støtte industrialiseringen av dyr, da det produseres enorme mengder kjøtt som bare kastes. Vi har alt for mye kjøtt her til lands, og store deler kastes fordi vi også importerer - derfor spiser ikke jeg kjøtt.  Jeg ønsker at produksjonen skal minskes, og at det skal tenkes mer på dyrets beste fremfor "nødvendigheten" av kjøtt. Jeg spiser Quorn (kjøtterstatning) fordi jeg kan bruke det til alt det jeg spiste tidligere. 

Jeg spiser nøyaktig det samme som da jeg spiste kjøtt, jeg har bare erstattet kyllingen med "Biter" fra Quorn, og jeg har erstattet kjøttdeigen med "Färse".  Hamburgere er noe jeg virkelig er svak for, så dette har jeg også erstattet med "Burgere" fra Quorn. For meg var det en tilvenningssak, men nå i dag synes jeg f.eks. "bitene" har samme konsistens som kylling. "Farsen" merker jeg ingen forskjell på hverken når jeg bruker den på pizza eller i taco. 

Så, vi vegetarianere spiser nok kjøtterstatning fordi alle ikke nødvendigvis hater kjøtt, men fordi det ligger noe etisk bak avgjørelsen av å bli vegetarianer, og man ønsker gjerne spise tilnærmet likt som tidligere. 

3. Hvorfor er du vegetarianer, og hva gjør du når året som vegetarianer er over? 
Jeg ble vegetarianer fordi jeg satte det som et hårete nyttårsforsett. Jeg har tidligere prøvd både vegansk og vegetarisk kosthold, men jeg klarte det ikke. Jeg fortsatte å spise kjøtt, men jeg klarte ikke nyte maten grunnet dårlig samvittighet, og maten ble mindre god. Ved nyttår fikk jeg for meg at jeg skulle prøve igjen, og da i første omgang bare ett år. Overraskende nok gikk det veldig greit, og jeg har holdt ut hittil uten problemer. Jeg har hatt noen perioder der jeg craver f.eks. grillpølser på bålet, men det er nok fordi jeg assosierer det med skogsturer og barndommen min generelt. Jeg skal ikke påstå at pølser ikke smaker godt, for helt ærlig: det smaker drit godt. 

Etter hvert som jeg har vært kjøttfri har jeg merket at kroppen min har fått det bedre. Jeg har ikke like mye problemer med blant annet magen og tarmen, og ikke minst har jeg fått bedre råd når det kommer til mat. I og med at jeg som oftest storhandler i Sverige blir det mindre penger som går til unødvendige varer, og det er absolutt et stort pluss for min del som studerer. 

Når året som vegetarianer er over vet jeg ikke hva jeg gjør. Mest sannsynlig vil jeg fortsette å spise vegetarisk, jeg ser ingen grunn til å ikke gjøre det. Så muligheten for at det ikke skjer noen endringer er det ;-) 

SELVFØLGELIG ER JEG UTE ETTER OPPMERKSOMHET

Hvor skal jeg starte? Skal jeg starte med det faktum hvor lite gjennomtenkt innlegget var? Hvor dumt det var å dele? Skal jeg starte med å takke alle? Jeg er helt overveldet, og ja, faktisk overrasket over responsen på innlegget i går. Det er helt sykt. Over 350 personer har lest innlegget, og gleden er stor over dét. 

Tusen takk for at dere leste og likte innlegget samt delte fine meldinger med meg. Jeg er så glad for det, jeg setter umåtelig stor pris på det og jeg kjenner jeg blir stolt.  At det skapte noen reaksjoner er det ingen tvil om, og da definitivt flere jeg ikke har vært vitne til og garantert noen negative noen. La meg bare først si at det aldri var i min hensikt å henge ut noen, og jeg føler heller ikke jeg gjorde det. Det er ingen tvil om at de som kan kjenne seg igjen i hendelsene jeg har beskrevet, har lest innlegget. Selvfølgelig er det ikke kult å lese slike ting om en selv, men sånn ble det, og når en først skal behandle andre som dritt og likevel bruke sin tid på dem så er det vel kanskje ikke annet å forvente? Uansett; det livet er lagt bak meg, og i dag er jeg fornøyd med fremgangen jeg har gjort, og jeg er takknemlig for menneskene jeg har rundt meg, som setter pris på meg og mitt. Det var dét innlegget handlet om i sin helhet. 

For det første, når det kommer til at innlegget var lite gjennomtenkt og dumt å dele: Jo, det var planlagt at jeg skulle skrive om dette, jeg har nemlig min fulle rett til å være stolt av meg selv, uavhengig av hva andre må mene. Jeg ville dele, og det av flere grunner. Det er flere som ikke visste, og nei, sett i det store og det hele er det kanskje ikke nødvendig at alle vet, men jeg har heller ingen hensikt i å skjule det. Jeg hadde en enorm forandring hva angår personlighet på den tiden det holdt på som verst, og blant annet familie har nok vært usikre på hvor de har meg. Jeg har skjøvet vekk familie og venner, og jeg har et håp om at dette skal kunne forklare hvorfor. At det er dumt å dele er jeg uenig i.  Jeg kan dog forstå hva dere mener, ikke alle ser nødvendigheten ved det, eller hva som skulle være hensikten i å dele. Det at jeg senere skal søke jobb og at det kan ødelegge har jeg dog ingen bekymringer for. Dersom det skulle være at noen ikke vil ansette meg fordi de har kommet over innlegget, så er det deres avgjørelse. Jeg har ingen problemer med å jobbe grunnet fortiden min, og jeg har ingen problemer med å svare på spørsmål som eventuelt måtte dukke opp. Alt jeg skriver kan jeg stå inne for, det er viktig for meg. Dessuten; dette handler om fortiden, det handler ikke om hvem jeg er . At man har litt bagasje, hvilket jeg vil kalle erfaring, behøver ikke ha noe negativ betydning - snarere tvert i mot. 

Jeg fikk en kommentar som nesten kan antyde at jeg skrev innlegget for oppmerksomhet, og til det har jeg følgende svar: 
Ja, selvfølgelig skrev jeg innlegget for å få oppmerksomhet. Fakta er at innlegget handlet om et tema som fortsatt helst skal dysses ned, og det provoserer, det er ikke til å unngå at det engasjerer på en eller annen måte.  Likevel skal det sies at jeg ikke har funnet opp en historie for å få oppmerksomhet, det ville ikke vært riktig på noen som helst måte. Jeg hadde ikke ville gjort noe slikt hverken mot meg eller de jeg er glad i, og jeg har ingen hensikt i å ljuge for å ha noe å skrive om. De som er meg nære vet at innlegget går handler om mitt liv for ett år siden, og jeg kunne skrevet enda mer som bygger oppunder og gjort det mer pålitelig. Jeg har ikke tenkt å skrive noe mer om min fortid, jeg har skrevet det jeg ville, og i den nærmeste fremtiden vil det ikke være fokuset mitt.  Når det kommer til dette med å skrive for å få oppmerksomhet: Ja, jeg skriver for å få oppmerksomhet. Det er ingen hemmelighet, og seriøst; er ikke alle som deler innlegg på diverse sosiale medier ute etter oppmerksomhet? Jeg vil tro det. Det er mange som deler det glamorøse, det fine og flotte, som ikke tør blottlegge de dårlige dagene og mindre positive tanker. Jeg er ikke av den typen. Jeg er lei av at alt skal rosemales, livet er ikke slik

Så, hvorfor skriver jeg slike innlegg, og hva ønsker jeg å oppnå med det?
Det finnes to grunner til at jeg skriver.  Nummer én er at jeg liker å skrive. Det er noe som gjør at det å skrive, sette ord på følelser og dele, roer meg ned. Det er vanskelig å sette ord på enkelte følelser, men når jeg omsider finner de rette ordene og føler at det jeg skriver gir meg en ro, så har jeg gjort det jeg ønsker. Jeg skriver for å få utløp for mitt, og jeg skriver for å nå ut til andre. Ja, for dét er grunn nummer to; jeg skriver for å nå ut til andre. Jeg vil at flere skal lese det jeg skriver, og jeg vil at flere skal kunne føle at de ikke er alene.  Da jeg var på mitt værste var det ingen som delte av seg selv, det var vanskelig å dele og stille spørsmål. Det var vanskelig å vite hvordan jeg skulle takle diverse situasjoner, jeg hadde ingen jeg stolte på og jeg hadde ingen jeg følte ikke dømte meg for å være deprimert og diverse. Om det er noen som kan lese min blogg og føle at de får noe ut av det, så er jeg fornøyd. Om én person føler de kan sende meg melding, kommentere eller bare lese og finne en form for støtte i det, så er jeg mer enn fornøyd. 


Jeg kan ikke annet enn å takke alle. Jeg setter stor pris på ordene deres, og jeg er så glad for at noen av dere ser på meg som både forbilde og motivator. Kan jeg være så ærlig å si at det er lite som gleder meg mer? Det er hele grunnen til at jeg vil dele, for å kunne nå ut til noen, for å kunne være en som påvirker andre. Det blir så verdt det! 

 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg #meninger #forhold #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #sunn #sunnhet #sunnere #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #fornuftig  #kroppenvår #sunnlivsstil #sunt  #lykke #hverdag #livet #side2 #livet #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten 

ETT ÅR SOM RUSFRI

"Når jeg er ferdig på jobb i dag, ser jeg frem til å sette meg på terrassen, med musikk på ørene og en joint i hånda. Der skal jeg sitte, tenke og fundere. Jeg er sliten av alt stresset, jeg er sliten av å være en del av det jeg er en del av, men det virker som jeg aldri skal komme meg ut av det. Det ene øyeblikket er jeg sikker i min sak, jeg vet nøyaktig hva jeg må gjøre, det andre øyeblikket er jeg en sucker for alt, og jeg lar meg bøye for andre´s meninger."  

Dette skal man vel kanskje ikke snakke så høyt om, men jeg gjør det, fordi jeg vil. Fordi jeg er stolt. Er det en ting jeg setter stor pris på her i livet, så er det viljestyrke. Jeg setter så stor pris på den egenskapen at jeg kan tenke fornuftig, og at når jeg først bestemmer meg for noe, så klarer jeg det! Når jeg velger å ta et skritt i den retningen jeg ønsker å gå, som er bra for meg og min helse, så klarer jeg det. Det er ikke alle som klarer det, og jeg tror det kommer av flere ting. Frykt for å møte det fremtiden har å by på, frykt for å ikke være sikker og frykt for å ikke klare. Jeg tror det er mye som kunne vært gjort, om en bare hadde hatt de rette menneskene rundt seg. Heldigvis hadde jeg det når jeg omsider fant ut hvilken retning jeg ville, jeg hadde da særlig én person som motiverte meg til de grader, og som hjalp meg ut av rushverdagen og som fortsatt den dag i dag hjelper meg mot mine mål. 

Tenk at hverdagen min gikk ut på å være deprimert, stressa og leve et liv jeg ikke fant noe glede i? Tenk at livet mitt dreide seg om å bruke penger på rus, komme meg hjem fra jobb og ruse meg til jeg skulle sove. Hadde jeg fri brukte jeg tid på å gjøre klart, ta med meg og gå ut i skogen, røyke og trodde dét var å nyte? Jeg visste allerede da at det ikke var bra for meg, men med lite håp for fremtiden ble det en flukt fra realiteten. Heldigvis ble jeg kjent med han som i dag er kjæresten min, og han er nok største grunnen til at jeg kom meg ut av hverdagen som hasj-røyker. 

Heldigvis har jeg aldri brukt noe annet, eller sterkere enn hasj. Det har aldri vært i min tankegang, noen gang. Aldri fristet.  Flere av de jeg hang med på denne tiden tok både det ene og det andre, "det var ikke så farlig i kontrollerte mengder". hehe, neivel. Jeg husker jeg kom fra trening en dag, jeg visste de skulle ta et stoff jeg absolutt ikke var begeistret for. Jeg dro på trening ens æren fordi jeg ikke ville se de ta det. Da jeg kom tilbake satt to av de halvnakne i sofaen med håndkle rundt seg, og den tredje personen satt og så ut som et spørsmålstegn. Jeg kan tippe jeg så ut som et ennå større spørsmålstegn, og da jeg så på bordet innså jeg hva de hadde tatt. De hadde dusjet med klær på, og de hadde sitti i dusjen for å nyte det varme vannet over kroppen.. senere den kvelden la jeg meg i senga, for jeg var i dårlig form, burde egentlig reist hjem, det endte med at disse tre la seg i senga sammen med meg. De skulle "cuddle" fordi det var så digg, man ble så mye mer følsom.  Jeg har vel fortsatt til gode å føle meg så ille til mote som jeg gjorde da. 

Flere av disse tok også kokain, og jeg har fått tilbudet flere ganger. Jeg har heldigvis alltid vært bevisst på at jeg aldri skal ta noe som kan "fake" god selvtillit, for jeg vet at jeg hadde gått på en smell om jeg hadde gjort det. Med min lave selvtillit er det stor fare for at jeg hadde blitt avhengig av det stoffet, rett og slett fordi jeg blir avhengig av den falske lykkefølelsen.  Hasjen gjorde nettopp det med meg, da jeg røyket slappet jeg av og jeg kunne koble ut tankene mine for en stund - det var det jeg var avhengig av, og det var det som gjorde at det tok meg to år å slutte.  Det var frykten for å måtte takle tankene og de negative periodene. Hvordan skulle jeg klare det uten å røyke de bort? Det er ganske fælt å bli avhengig av et stoff du i første omgang er helt i mot, og til tross for at du har de fornuftige på utsiden som sier hvor dum du er, så fortsetter du. Du mister rett og slett det realistiske bildet, og du mister fotfestet. Jeg lot meg manipulere av spesifikt én person, og det er jeg lei meg for. Jeg er lei meg for at jeg lot meg manipulere av en stakkarslig person, men samtidig har jeg lært en god lekse, jeg har fått erfaringer jeg er glad jeg har den dag i dag, men likevel skulle jeg gjerne vært foruten enkelte øyeblikk. 

I dag er selvfølgelig de fleste i denne "gjengen" jeg røyket med sure på meg. Enkelte personer har diktet opp en historie om meg, jeg er i følge enkelte av dem psykopat og har ikke et realistisk syn på livet, men så tenker jeg at det er helt greit. Dette kommer av at jeg tok avstand, og jeg stod opp for meg selv. Jeg fant meg ikke lenger i måten de behandlet folk, og jeg er i dag veldig glad for nettopp det. Jeg føler jeg gjorde de rette valgene, og i dag sitter jeg med et liv jeg aldri trudde jeg skulle få.  Jeg har en kjæreste som er genuint glad i meg, som er min bestevenn.  Jeg kan kalle meg student, som studerer et emne jeg virkelig brenner for og jeg vet at jeg har en fremtid jeg kan glede meg til. Jeg vet at de vet, jeg vet at de stalker meg, de snakker om meg og de mener alt mulig om meg. Enkelte av de oppsøker meg til og med på jobb av en eller annen grunn, men helt ærlig; det skal de få lov til.  Jeg er bare takknemlig for at jeg tok valget jeg tok, at jeg kom meg vekk fra en livsstil som holdt på å ta livet av meg. Jeg er takknemlig for at jeg i dag har et verdig liv, som jeg gleder meg til å leve til det fulle. 

SETTE BEGRENSNINGER TIL FORDEL FOR FIN KROPP; FEIL?

Jeg vet faktisk ikke helt hvordan dette innlegget skal starte eller utarte seg, det blir ennå et innlegg uten å tenke, men bare la fingrene dundre løst på tastaturet. Jeg har bare tatt meg selv i å være tankefull, og tankene handler stort sett om meg og kroppen min. Mitt syn på kroppen påvirker meg mye mer enn jeg hadde trodd, jeg er faktisk skremt. Så, hva er problemene? Dette innlegget vil bli så ærlig som jeg kan få det, jeg vet ikke i hvilken grad jeg vil blottlegge meg selv, eller hva som vil komme ut av det, men jeg vet at det er greit uansett "utfall". 

I går skrev jeg at jeg skulle på kino, at det ville være prøvelser for meg og jeg ville ikke la meg knekke. La meg bare si først som sist, at det gikk veldig fint. Jeg dro på kino med en god følelse, og jeg dro derfra med samme følelsen. Jeg la meg med en god følelse, til tross for at kvelden ikke ble som forestilt.  Målet mitt for kvelden var; ikke gi etter for testen - stå i det, og nyt godfølelsen av styrke etterpå.  Hva var i mine tanker da jeg bestemte meg for dette målet? Joda, det var så enkelt som å ikke overspise. Jeg skulle ikke kjøpe hverken sjokolade eller noe annet, fordi jeg visste jeg kom til å sitte med ekstremt dårlig følelse etterpå. Jeg ville ikke legge meg med en følelse av å feilet, og føle meg råtten. Ja, for jeg føler meg råtten når jeg spiser "feil".  Så, hvorfor ble ikke kvelden som planlagt? Jo, for jeg hadde nemlig ikke tenkt å tillate meg å spise noe. Jeg kjøpte en liten boks popcorn og en brus, that's it. Etter filmen dro vi hjem, og der satte vi på en ny film og jeg spiste resten av popcornet. Jeg spiste nesten en halv melon og en liten mengde yoghurtis. Dette er jo langt ifra hva jeg hadde planer om, men helt seriøst; jeg følte meg drit bra!

Jeg hadde, i motsetning til tidligere, begrenset meg. Jeg kan vanligvis spise en hel boks med is, og jeg hadde ikke nøyd meg med melon og popcorn. Tidligere i går hadde jeg så lyst på smågodt at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. På Fredagen presterte jeg faktisk å LEGGE FRA MEG BOLLENE jeg hadde plukket meg. Dette er ting jeg kjøper, som jeg egentlig ikke har lyst på, fordi jeg vet det ikke er noe jeg trenger, men fristelsen der og da - den falske lykkefølelsen er så sterk, at jeg gir etter. 

For ja, det er en stor årsak til at jeg den siste tiden har følt meg dårlig. Overspising av unyttig mat. Kroppen min har vært helt på bærtur denne uka, det har kommet til et punkt der jeg nesten mistenkte at jeg faktisk var gravid, av alle ting. Jeg har spist mer enn jeg pleier, jeg har spist mat jeg ikke pleier å spise og jeg har spist uten å tenke. Jeg har rett og slett ikke hatt noe som helst kontroll på maten jeg spiser, og etter en stund med det blir jeg dårlig psykisk. 

Jeg har tidligere skrevet om dette med diett, at jeg ikke er noe ihuga fan av strenge regimer osv..  Dette kommer av at jeg ikke er noe tilhenger av å sette grenser for egen lykke, for egen tilfredse følelse eller rundt dette å leve livet en vil leve. Dette har også blitt min "flukt" fra egen realitet. Jeg har egentlig i en lang stund nå tenkt nettopp det, jeg har ikke veid maten, jeg har ikke målt maten min, jeg har ikke forberedt maten for uka, jeg har ikke noen oversikt over hvor mye jeg har spist. Jeg spiser til jeg er mett og jeg spiser for det jeg vil oppnå.  Det viser seg at dette ikke passer for meg i det hele tatt, og det har blitt et stort problem for meg! Jeg trenger rutine, jeg trenger oversikt for å fungere i matveien. 

Jeg har nok glemt den gode følelsen jeg hadde, motivasjonen og "driven" jeg hadde da jeg målte opp maten. Den gode følelsen jeg hadde når jeg la meg, vel viten om at det jeg hadde spist den dagen og gjort av aktivitet førte meg nærmere målet mitt. Jeg hadde ikke overspist, jeg hadde ikke spist for lite, jeg hadde rett og slett spist BRA og målrettet! Jeg var så nærme lykkelig som jeg kan huske å ha vært, og ikke minst var det lettere for meg å motstå fristelser, nettopp fordi jeg visste hvordan jeg ville føle meg i ettertid - og fordi jeg slapp å tenke så mye.

Jeg blir deprimert, redd og motløs uten en plan. Jeg blir redd og demotivert av å ikke vite. Det gjør noe med hodet mitt, jeg gir mer faen der og da, gjør handlinger og faller for fristelser. Dette skjer fordi jeg tenker for mye, jeg blir sliten av å ikke vite hva som er bra, hva som er riktig og det faktum at jeg aldri blir 100% sikker på de valgene jeg gjør. Jeg gir derfor opp, faller for fristelsen. I ettertid føler jeg meg dårlig, fordi jeg vet valgene jeg gjorde ikke er det jeg egentlig vil. Det ender med at jeg skammer meg, føler meg feit, jeg vil ikke ligge inntil kjæresten min - vil ikke at han skal kjenne hvordan kroppen min er. Jeg vil ikke ut av døra, jeg vil ikke ha på meg annet enn joggebuksa, alt annet strammer sånn. Jeg er ikke feit, langt i fra, jeg er trent. Joda, jeg har fettprosent som ikke hadde gjort seg i noen fitness-konkurranse, men fakta er at jeg ikke har til hensikt i å stille, og jeg har en normal fettprosent, om en skal se på skalaen. Greia er at jeg ønsker en godt trent kropp, en kropp som ikke bare fungerer, men som også ser bra ut. Jeg vil ha definerte muskler, jeg vil ha en kropp som speiler min livsstil - den livsstilen jeg vil ha! 

Så kanskje jeg er veldig opptatt av kroppens utseendet, kanskje jeg har gitt etter for kroppspress osv. men helt seriøst: Akkurat nå føler jeg ikke at jeg kan være meg selv i kroppen jeg har. Er det feil? Jeg trener mye, jeg vet at jeg er dedikert, men jeg må koble hodet av for en stund. Jeg må ta i mot hjelp, stole på hjelpen og se resultatene komme. Ja, jeg er nok mer overfladisk når det kommer til mitt eget utseendet, enn jeg trodde..  men er det feil? Det viktigste er vel at jeg faktisk trives i kroppen min, at jeg kan være meg selv uten å skamme meg? Jeg vet at selvtilliten ikke nødvendigvis blir 100% med en fin kropp, men jeg vet av erfaring at jeg føler meg mye bedre når jeg vet at jeg gjør noe jeg liker. Det er det viktigste for meg, og da bør jeg vel også bare kunne gå for det, uten å tenke på hva alle andre tenker? 

 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg #trening #kosthold #meninger #forhold #trening #treningsblogg #styrketrening#sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #økologisk #økologiskmat #smartmat #sunnmat #side2 #livet #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten #ishockey #hockeyjenter

UKA SOM GIKK #1

Uka... har dere tenkt over hvor rart det ordet høres ut? Eller er det kanskje bare jeg som henger meg opp i sånne ting? Uansett, jeg tenkte starte med en tråd som tar for seg uken som har gått. Jeg tenker at det kan være en fin måte å "Summere uken" og det kan kanskje hjelpe med å legge lista for neste uke? Dessuten, alle de "store bloggerne" har jo en slik en, så hvorfor ikke kjøre på en selv også? ;-) 

UKA'S HØYDEPUNKT: 
Som jeg skrev i innlegget mitt her, var det ekstremt moro å endelig ha en fellestrening med hockeyjentene igjen. Uten tvil var dette uka's høydepunkt. Det gikk opp for meg at hockeysesongen nærmer seg med stormskritt, og det er nå alt fokuset mitt hva angår trening vil være rettet mot ishockey'n. Mye latter og litt snakk om den kommende sesongen var godt for sjela, og det hjalp godt på motivasjonen min!

UKA'S FOKUS: 
Fokuset denne uka har vært på hvor mange ganger jeg har vært på do! Altså, i forhold til tidligere. Dette kommer av ene målet mitt for August, som jeg foreløpig mestrer med glans! Fokuset har naturligvis vært på målene for denne måneden. Det er i grunn ingen vanskelige mål, men det er snakk om at det er noen rutiner som må implementeres i hverdagen, og det er noen uvaner som er vonde å vende. Derfor har jeg fokusert på denne helvetes vannflaska jeg alltid må ha med meg, og det faktum at jeg holder på å tisse på meg om natta og generelt om dagen. Dette vet jeg vil roe seg etter hvert, det er vel bare snakk om at kroppen må bli vant til den økende mengden med vann.

UKAS BILDER:


Disse bildene tok jeg under gåturen min rundt Nordbytjernet på Jessheim. Jeg bor jo her, og det er ikke rent få ganger jeg går rundt tjernet. Fuglelivet her er bare helt fantastisk, med både måker, ender og svaner. Det er ren terapi å bare observere de flotte skapningene. Jeg har fulgt med disse svanene siden i våres, og det er artig å se hvordan de lever i sus og dus med sitt ene gjenværende barn.  Er de ikke fine da!?

UKA'S MUSIKK:
Altså, nå har jeg ikke Spotify lenger, så nå går det mye i Youtube, og radio, faktisk!  Jeg har hørt nye låter fra mine favoritt-artister, og jeg har hørt sanger fra artister jeg aldri hadde trodd jeg skulle høre på (typisk listepop). Enkelte av sangene går på repeat, repeat, reapeat og....  repeat! 

Linkin Park - Talking To Myself 
Linkin Park - Castle of Glass
G- Eazy ft. phem - Just Friends
Machine Gun Kelly - Numb (Cover)
Jax Jones ft. Demi Lovato & Stefflon Don - Instruction

UKA'S INNLEGG:
Det er ingen tvil om at innlegget som skapte størst engasjement, ikke bare fra meg, men fra dere lesere var innlegget mitt om vegetarianere og spørsmål/påstander jeg har fått. Her hadde jeg totalt over 200 personer som leste det, og jeg har fått både meldinger, kommentarer og tilbakemeldinger på og utenfor bloggen. Dette er noe jeg har vurdert om jeg skal ha gående på bloggen i form av en serie, og når tilbakemeldingene blir så gode ser jeg ingen grunn til å ikke gå for nettopp det.  Så på Onsdag vil det komme et nytt innlegg med tre påstander/spørsmål jeg har fått under min "fartstid" som veggis. Følg med!

UKAS UTFORDRING:
Å stå opp av senga. Dette sliter jeg vanligvis ikke med, men jeg har sovet dårligere enn vanlig. Dette har resultert i at jeg har bitt liggende noen ekstra minutter i senga og "mannet meg opp" til å stå opp. Nye, midlertidige rutiner og stress er ingen god kombinasjon for meg og mitt, tydeligvis! Jeg lever i troa om at alt skjer for en grunn, og at det meste ordner seg for de som jobber for det - så da får jeg bare holde på den innstillingen. 

TANKER OM NESTE UKE: 
Med tanke på hvordan denne uka har vært, kan ikke uka som kommer bli noe annet enn bra. Nå føler jeg at jeg har hatt nok negativt rundt meg, så nå skal jeg fokusere litt mer på hva som ska gå bra denne uka. Jeg har litt av hvert å gjøre, og jeg har troa på at det skal gi meg noen positive vibber og dermed gjøre meg bra. Jeg skal trene, spise og jobbe - og denne uka skal jeg også være flinkere til å ta bilder! Denne uka har kameraet mer eller mindre liggi på benken, og det er ikke aktuelt..  Dessuten skjer det noe artig og spennende på Lørdag.  Jeg er sykt nervøs, og jeg gruer meg faktisk, men jeg har gitt meg selv en skikkelig utfordring.  Jeg gjør vanligvis aldri slike ting som det her, men nå til helgen skal jeg faktisk fotografere et brudepar, og det skremmer livet av meg! 

Det går bra

Når det gjelder siste innlegget jeg la ut i går har jeg ikke så mye å si. Det jeg vil si er at det for de fleste dukker opp perioder som opptrer som mer utfordrende. Det er godt å skrive, eller gjøre noe som gjør at en får ut "betennelsen". Dette er hva jeg skrev på Instagram i dag, og jeg mener hvert ord.

"Hør nå; selv om en deler innlegg der det er ganske tydelig at shit ikke er helt på stell (ref. gårsdagens blogginnlegg), betyr ikke det at jeg aldri har det fint. Jeg forstår at det er delte meninger om hvorvidt man skal dele så ærlige og personlige greier offentlig, men fakta er at det ikke gjør meg noe som helst. Jeg blir ikke skadd hverken psykisk eller fysisk av å vite at andre vet. Jeg blir ikke flau av å dele. For meg er ikke livet bare oppturer, jeg er ikke alltid fornøyd, jeg lever ikke alltid i en tilværelse der alt er enkelt. Jeg deler ikke bare det gode som skjer med meg, fordi det ikke er meg. Jeg setter så stor pris på de som snakker ærlig, som deler livet som det er, ikke som vi forestiller oss. Jeg vet at alle har sine mindre givende perioder igjennom livet, og jeg vet at så alt for mange skammer seg over det. At livet ikke bare er glede, smil og positive vibber... for meg hjelper det å skrive, få det ut, det er min måte å lette på trykket. Ja, de gode tilbakemeldingene er fine, jeg setter STOR pris på de alle som en, men det er ikke derfor jeg skriver. Det er ikke derfor jeg er ærlig, grunnet tilbakemeldinger fra dere. Jeg er ærlig fordi jeg savnet ærlighet når jeg var på mitt verste. Da jeg ikke hadde NOEN rundt meg som var noe annet enn fornøyd, som konstant ba meg om "å fokusere på det positive". Det er ikke alltid bare å gjøre nettopp det, fordi man er sliten. DET ER LOV Å IKKE HA DET BRA. Om noen, bare én person der ute kan forstå at det ER greit å være deprimert i perioder, det ER greit å ikke alltid være "på", så er jeg fornøyd, for livet er så individuelt som det kan få blitt, vi håndterer ting og situasjoner helt forskjellig mange ganger, og måten du håndterer det på er ikke feil fordi noen er uenige. Hjelper det deg, så er det viktigere enn hva andre synes og mener om deg. Du er viktigere enn noen annen person i denne verden - fokuser på deg. 🌹"

Jeg har flere grunner jeg kunne servert dere, som forklarer hvorfor jeg er som jeg er om dagen. Sannheten er at jeg må bruke litt tid på å finne ut av hvordan jeg skal ta for meg det som gjør meg slik. Jeg må få en liten oversikt, og deretter få det litt på avstand før jeg kan skrive om det. Heldigvis, som jeg har sagt så mange ganger, hjelper det å snakke med Patrick.  Han hjelper meg, og i dag - etter å ha fått hjelp med hva jeg vil kalle grensesetting, føler jeg meg bedre.  Jeg føler mestringsfølelse, og jeg kjenner at jeg allerede trives bedre. Jeg tror det kommer av at valgene som er gjort i dag har kommet av fornuft, ikke av følelser. Det er valg som gir meg en følelse av velvære, og det er slike jeg valg jeg vet jeg kan gjøre, men som er vanskelig å gjøre når alt virker håpløst. I dag skal jeg på kino med Patrick, og jeg både gruer og gleder meg. For det første vil det bli spennende å se om jeg bruker hele filmen på å være tissetrengt, nå som jeg drikker over en liter vann daglig kontra hva jeg har pleid. Det er også enkelte ting i omgivelsene som kommer til å teste meg, og til tross for at jeg faktisk føler meg sterkere i dag enn i går, så er jeg redd for å gi etter.

La det bli målet for i dag; ikke gi etter for testen - stå i det, og nyt godfølelsen av styrke etterpå. 

Foto: Kattunger

JEG SKAMMER MEG

Er det lov å skrive et innlegg, fullstendig uten fornuftige tanker? Om ikke, så klikk dere ut og spar dere for det som kommer, jeg er deppa og må lette på trykket. 

I alle de årene jeg har vært deppa, så er det en ting jeg sitter igjen med: en tanke om at jeg aldri vil bli bedre. Gruppeterapi, alene-timer med psykolog, sosionom, psykiatrisk sykepleier.. whatever, ingenting har hjulpet. Alle de årene, helt bortkastet, uten mening. Hvertfall føles det slik. Joda, jeg kan forsåvidt se at jeg har blitt en smule tøffere, ting har endret seg i en positiv retning. Jeg tør tross alt å gå utafor døra nå, uten å føle et stort behov for å gå inn igjen av den enkle grunn at noen så på meg. Det er småting som har endret seg, men som jeg enkelte dager virkelig setter så stor pris på. Så er det slike stunder som nå da, hvor alt bare er håpløst og ingenting har endret siden...  noen gang.

Jeg tenker, jeg grubler, jeg krisemaksimerer, jeg griner. Jeg blir skremt, jeg blir lei meg og jeg blir motløs. Motløs, det er det jeg føler meg. Alt jeg gjør får meg til å føle meg ego. Jeg skammer meg for hver eneste ting jeg gjør, jeg finner grunner til å tenke at jeg ikke er bra nok. Uansett. Er jeg misfornøyd med noe får jeg dårlig samvittighet, jeg tør ikke si noe til den det gjelder. Aldri om jeg gjør. Jeg kommer til å gi personen så dårlig følelse, h*n kommer til å bli lei seg. Jeg kan ikke gjøre det. Kan ikke la mitt humør påvirke andre. Ja, for det var sånn det var...   jeg kan ikke påvirke andre i en negativ retning, jeg skal bare være blid og fornøyd hele tiden. Skal ikke være i veien. Ja, så da blir det til at jeg dilter rundt da, irriterer meg, krisemaksimerer, griner og skammer meg. 

Ja, for jeg skammer meg.
Jeg skammer meg fordi jeg aldri føler jeg gjør noen fremskritt.
Jeg skammer meg fordi jeg ikke er noen god person.  
Jeg skammer meg fordi jeg aldri klarer være meg selv i den grad jeg ønsker.
Jeg skammer meg fordi jeg ikke lærer meg hvordan jeg skal holde enkelte ting på avstand.
Jeg skammer meg fordi jeg ikke slapper av. 
Jeg skammer meg fordi jeg fortsatt, i en alder av 24 år ikke har kommet lenger i utdanningen enn jeg har. 
Jeg skammer meg fordi jeg ser andre lykkes, og jeg står på stedet hvil.

Jeg skammer meg fordi livet ikke føles OK. 
Jeg skammer meg for å snakke om mine utfordringer.
Jeg skammer meg for å være ærlig. 
Jeg skammer meg over de stundene hvor jeg føler meg håpløs og deppa.

Sånn alt i alt, så skammer jeg meg for å være den eneste jeg kan være, meg. Og jeg skammer meg for å skrive innlegget, redd for at det skal være grunn til at noen tar avstand. Jeg er redd for å ikke være god nok, og jeg er redd for å være "for mye". Jeg er i bunn og grunn redd for alt akkurat nå. Jeg har null oversikt, jeg har null ide om hva livet dreier seg om.

Jeg har null ide om hva jeg skal gjøre nå... 

ENDELIG skjer det, og jeg er snart sprekkeferdig!

God dag, alle som en!

Først og fremst må jeg jo bare dele gleden jeg har av entusiasmen for innlegget om veggiser i går. Det var jo mange som både kommenterte, delte og sendte meg meldinger for å dele sine meninger og erfaringer, og det gjør meg svært fornøyd! Som så mange andre setter jeg pris på tilbakemeldinger, og når de da atpåtil er positive kan jeg jo ikke annet enn å smile og være fornøyd! Tusen takk til alle dere. 

Så litt om gårsdagen; jeg hadde min første trening med damene "mine" siden forrige sesong. Årets sesong er straks i gang og det betyr at det må trenes for å få kroppen igang. Jeg har nå trent jevnt og trutt gjennom hele sommeren, men det er noe med dette å komme i en "mood", og forberede seg selv på en annen type trening fremover.
Vi hadde en times trening med innebandy i sola, og helt seriøst folkens; det var helt fantastisk gøy. Jeg hadde helt glemt hvor gøy innebandy faktisk er, og ikke minst hvor god trening det er. Ikke bare var det godt å trene noe annet enn styrke igjen, men det var også godt å se igjen damene som deler samme interesse som meg hva angår ishockey'en. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg får muligheten til å spille også denne sesongen, for som de fleste rundt meg vet er det veldig lite annet som står mitt hjerte nærmest som Ishockey gjør. 

Det beste med å trene i går var nok det å stille inn hodet på det tekniske. Alle følelsene og ikke minst den gleden jeg fikk av å kjenne på det faktum at nå er vi straks igang igjen! Jeg har ikke tenkt på ishockey og det spillmessige denne sommeren, rett og slett fordi andre ting har kapret oppmerksomheten min. Jeg har dog trent på styrken i beina og overkroppen, slik at jeg forhåpentligvis har enda mer å yte på banen når det blant annet gjelder taklinger og kroppskontakt generelt. Styrken i beina er for meg veldig viktig da jeg har en sentral rolle på banen som innebærer mye løping. Det er mange vendinger, og det er en svært eksplosiv styrke som gjelder. Ikke minst må jeg ha muskler som tåler både det eksplosive og "seigpining" da det som sagt blir mye løping. 

Det å få stilt hodet inn på det tekniske igjen var gøy, og det er artig å se hvor mye som sitter igjen av dette jeg hadde fokus på forrige sesong. Dette med å ikke stresse så mye med puck (i dette tilfelle innebandyball), og å få med seg blikket er to ting jeg hadde ekstra fokus på sesongen som var. Posisjoner og plassering på banen er også noen av fokusområdene, men dette faller mer naturlig.  Det kribler i magen og det kjennes ut som jeg snart er sprekkeferdig av stolthet, SÅ stolt er jeg av å kalle meg hockeyspiller. Jeg er så fantastisk heldig som får drive med verdens beste sport! 

Senere i kveld er det skuldre og bryst som står på planen for min del, beina mine er så støle at jeg knapt greier å gå ned trappa. Å gå på toalettet er jo en tur til helvete hver gang, og de er generelt veldig stive. Jeg tenker jeg skal ta en rolig gåtur etter jobb etterfulgt av litt forsiktig tøying.  Jeg var flink på det en periode, og jeg er flink til det i hockeysesongen, men jeg har mistet det fokuset og bør nok starte igjen. Alle har godt av litt stretching, og jeg opplever det som god oppvarming OG nedtrapping. 

 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg #kosthold #meninger #trening #treningsblogg #styrketrening #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningsmotivasjon #treningsglede #sunn  #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #fornuftig #trening #kroppenvår #sunnlivsstil #treningsblogg #lykke #hverdag #livet  #side2 #livsstil #livet  #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten #livsstilsblogg #ishockey #hockeyjenter

Vegetarianere er ekstreme, og presser sine meninger på andre

Ja, som vegetarianer går jeg i mitt eget matfat. Jeg sikler og sulter hver gang jeg klipper gresset, og selvfølgelig har jeg alle slags mangler når det kommer til næringsstoffer. Det hører med til sjeldenhetene at jeg spiser mat med " ikke-veggiser", og jeg må alltid dele bilder og dokumentarer om kjøttindustrien og deres mishandling av dyr.  Eller....  kanskje bare ikke!? 

Mange finner det ukjente skremmente, og vi har alle spørsmål vi ønsker å få svar på. Jeg har fått vannvittig mange spørsmål og påstander servert på det lille halvåret som vegetarianer, og jeg vil gjerne dele med dere. 
Så, la meg ta for meg noen av disse påstandene, og spørsmålene jeg har fått i løpet av halvåret som har gått. 


1. Mennesker er rovdyr, og det er meningen at vi skal spise kjøtt. Det er derfor vi har hjørnetenner blant annet. Det ligger rett og slett i naturen, så hvorfor trosse naturen? 

For det første; la meg bare fortelle dere alle at jeg var ei av de mange som trodde jeg var avhengig av kjøtt for å overleve. Leve uten kjøtt? Ja, særlig.  Mennesker er ikke det mange anser som rovdyr. Joda, vi har hjørnetenner og jeksler, men vi har ikke kjeven til et rovdyr. Mennesker maler maten sin ved at underkjeven vår beveger seg i "sirkel-formasjon". Kjeven vår beveger seg til siden når vi tygger, og dette gjør at vi maler maten vår. Et rovdyr, f.eks. en hund eller katt, vil ikke male maten sin på lik linje som oss. Disse har kjever som beveger seg opp/ned, de tygger og river maten sin.  Så, selv om vi har hjørnetenner og jeksler er vi ikke å anse som rovdyr.

En annen ting som gjør at vi skiller oss fra disse rovdyrene er de indre organene våre. De fleste med hund vet at det ikke tar lang tid fra hunden har spist til den må ut å gjøre fra seg. Når jeg spiser er det sjeldent jeg må på toalettet den første timen, dette er selvfølgelig individuelt og det er flere faktorer som spiller inn her, men grovt sett betyr dette én ting; hunder, katter og andre rovdyr har en annen oppbygging enn blant annet oss mennesker. Tarmene til rovdyrene og fordøyelsesprosessen er kortere. Mennesket har lengre tarmer og fordøyelsesprosessen kan ta opp til tre dager kontra hundens som ligger på 24 - 48 timer. Kjøtt er hard mat for kroppen vår, og innen vi har fordøyd alt kjøttet har det rukket å nå råtningsprosessen som gjerne kan gjøre oss mennesker dårlig i formen. Dette kommer gjerne av de dårlige bakteriene som blir plukket opp av råttent kjøtt. 

Det er flere ting som skiller oss mennesker fra rovdyr, men jeg skal ikke skrive noen lang stil om det.

 
2. Men, om du ikke spiser kjøtt, får du i deg nok proteiner da? Er du flink til å ta kosttilskudd?

La oss bare avklare én ting først som sist; Jeg har aldri brukt kosttilskudd fast. Det hender jeg bruker enkelte produkter i perioder, men dette kommer av helt andre grunner enn mitt vegetariske kosthold. Jeg forstår forvirringen, jeg er selv oppvokst med tanken om at kjøtt blant annet er den beste fullverdige proteinkilden. Når jeg gikk over til et vegetarisk kosthold var en av mine største bekymringer hvordan jeg skulle få i meg nok proteiner i forhold til treningen. Jeg vil bygge muskelmasse, jeg vil prestere på hockeybanen og jeg vil ha en velfungerende kropp. Hvordan i all verden skal jeg klare det uten å bruke uhorvelig mye penger på tilskudd og dyre produkter? 

Saken er enkel: Jeg storhandler blant annet i Sverige, slik mange andre gjør. Det er ikke til å legge under en kam at Sverige har priser som er mye snillere mot lommeboka.  Her handler jeg noe som heter 'Quorn'. Dette er produkter som er basert på 'Mycoprotein'. Dette er protein som er hentet fra fermentert sopp.  Dette gjør at produktene fra 'Quorn' inneholder svært høye protein - og fiberverdier, og svært lave verdier av mettet fett.  Som et pluss inneholder det ingen som helst verdier av kolesterol. Dette er produkter jeg i første omgang var svært skeptisk til, jeg var absolutt ingen fan av "kjøtterstattere".  Jeg hadde smakt alt for mange produkter som smakte dritt, men disse produktene smaker godt og har en konsistent som er relativt likt den konsistensen jeg er vant med fra da jeg spiste kjøtt. Dessuten er det ikke til å kimse av næringsinnholdet i plantene våre; det er mye proteiner å hente fra blant annet nøtter, linser, grønnsaker og belgfrukter. 

3. Vegetarianere ser på seg selv som bedre mennesker, og presser sine meninger på oss som spiser kjøtt.

Vegetarianer eller ikke, vi har alle forskjellige meninger og syn på situasjoner samt måter å håndtere forskjellene på. Jeg har selv vært personen som spiser kjøtt mens jeg snakker nedlatende om vegetarianerne. Jeg kunne ikke fordra vegetarianere, og dette kom av to grunner; for det første var jeg fullstendig uvitende om hva et vegetarisk kosthold innebar utenom dette å kutte kjøtt. Med lite kunnskap og informasjon blir det meste kjedelig og gir gjerne lite mening. For det andre; Flesteparten av mine fordommer mot vegetarisme kom fra andre's utsagn. Jeg var flittig til å dele disse meningene, og når du er påståelig og regelrett ufin mot noen vil denne personen ofte ha et behov for å forsvare seg og dele informasjon for å avkrefte påstandene. Jeg anså disse som "ekstreme" fordi de kom med informasjon jeg ikke hadde spurt etter, jeg mener; ikke press dine meninger på meg! Sannheten er at disse delte informasjon og beskyttet sin levestil fordi jeg hadde vært ufin og hadde liten innsikt. 

Det skal sies, at selv om jeg ikke er typen til å presse min levestil på andre så finnes de som ser det på sin oppgave å belyse andre. Jeg har bekjente som har alle slags mulige trosretninger, levesett og meninger, og et fåtall av disse har dessverre evnen til å komme med kommentarer dersom det gjøres noe som strider i mot deres tro/meninger. Når dette gjøres ved samtlige handlinger blir det slitsomt, og til slutt vil dette ødelegge gleden av å være med personen som kommenterer, og man setter et dårlig lys på noe som i bunn og grunn ikke er så negativt.  Sånn er det med alt, uavhengig om det handler om mat eller andre ting. 

Da jeg sa til Patrick at jeg skulle ha et år uten kjøtt ble det en laber stemning, det ble diskusjoner og det var en del forvirring. En del av frykten var at det ville bli ensomt å spise mat, fordi vi ikke lenger kunne spise sammen. Jeg forklarte at jeg absolutt ikke ville nekte han å spise kjøtt, og jeg har ingen hensikt i å "overbevise" han om å gjøre det samme som meg. Jeg vet flere vegetarianere ikke takler å leve med en som spiser kjøtt, men for min del spiller det ingen rolle.  Jeg mener at det å presse min livsstil på andre vil skape en negativ effekt, og ved å vise fordeler med den vil motivere. Jeg har flere ganger måtte lage ekstra mat fordi Patrick spiser det samme som meg, og ja; det gjør meg veldig glad å se at vi kan respektere hverandre som de vi er uten å se ned på den andre.  Ingen av oss er noe "bedre" enn den andre, vi er mennesker med hver sine interesser og synspunkt, og det er slik det nødvendigvis bør være for å ha et fungerende samfunn. Om vi alle er like ville det vært vannvittig kjedelig å leve, ville det ikke? 

Det finnes et hav av flere påstander og spørsmål jeg har blitt møtt med, men dere får vente til neste Onsdag med dét ;)
 

Kommenter gjerne om du har noen spørsmål, eller vil dele noen myter/påstander du lurer på - jeg vil svare etter beste evne ;-) 

#trening #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen  #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #sunnlivsstil #sunt  #lykke #hverdag #livet  #smartmat #sunnmat #side2 #nettavisen #vegetar #veggispreik #veggis #meatfree #helse #vegetarianer

SANNHETEN BAK MATBILDENE

Dere vet alle disse flotte, fristende, fargerike og velkomponerte matbildene? Altså, det er nesten så jeg må vurdere å anskaffe meg smekke. Det er ikke rent få ganger jeg har lagt merke til mengden sikkel i munnen, som øker betraktelig ved flesteparten av disse bildene. Jeg mener; OMG! Dessuten: HVOR mange bilder er det i bildeserien når en omsider velger å avslutte photoshoot'en med maten? Og HVOR lang tid bruker en på disse bildene? Jeg vet med meg selv, at når jeg tar bilder bruker jeg uhorvelig lang tid på å bli fornøyd, finne rette vinkler, riktig lys (da jeg ikke bruker blits) OG omsider finne ut at jeg må ta ennå flere! Dette tar lang tid, og det har seg slik at når jeg er sulten, f.eks. etter en treningsøkt, så har ikke jeg hverken viljestyrken eller interessen av å la maten vente. Jeg har tatt meg selv flere ganger i å føle meg dum. Altså, jeg mener...   her står jeg sulten og egentlig jævelig gira på å spise maten min, men det er så forbanna viktig å ta bilder og dele, at jeg heller sulter litt lenger kontra å nærmest angripe maten min med alle krefter. Dette er jeg ikke alene om, men ja, sånn er det blitt - og SoMe (Sosiale Medier) - samfunnet digger det jo! En slutter jo ikke med noe som slår an!?


Et eksempel kan jo være maten jeg siklet over allerede før jeg kom meg hjem fra gårsdagens trening. For det første hadde jeg trosset laber motivasjon og dårlig planlegging. Enden på visa er jo at jeg hadde en svært god økt likevel, med god kontakt både med hamstring og setemuskulaturen.  Jeg hadde bestemt meg for å spise Cottage cheese og frukt, for det er så fantastisk godt. Som mange andre tar jeg bilde og deler flittig med dere. Det ingen deler, som mest sannsynlig alle likevel vet, er at samme sekund som man legger fra seg telefon/kamera, så skjer dette..... 


Sååå kommer altså sannheten frem.. dette er slik maten min ser ut sånn 100% tiden. Alt skal blandes, alt skal se mest mulig jævelig ut. Jordbærene og banan skal moses sammen med Cottage Cheese - slik får man nemlig smaken i hver eneste bit. Så ja, der har dere det..  bildene er en løgn, men altså..  hvem i alle dager ville funnet dette bildet fristende? Det er jo ikke akkurat slik at første tanken som slår meg ved synet av denne søla er "NAM! Shit, det må jeg prøve!".  Men jeg lover, det er vannvittig godt og dere bør prøve det. 

I mens jeg spiser denne søla som skal dekke mitt proteinbehov og søtsug etter en helvetes god økt, sitter Patrick og spiser denne jævelen her. Samtidig som jeg gir han et spørrende blikk, gir han meg plenty med unnskyldninger på hvordan denne sjokoladen dekker hans behov for proteiner, fett og whatever..  og selvfølgelig: at det en gang innimellom er lov (hvilket betyr: når han har lyst på uavhengig av tid). 

#sterk #sterkere #treningslivet #hverdag #livsstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningsmotivasjon  #sunn #sunnhet #sunnere #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil #sunt #lykke #hverdag #livet #smartmat #sunnmat #side2

MINE MÅL: AUGUST

Okei, så med ny måned bør det også følge mål. Jeg har aldri vært flink med målsetting, jeg har fortsatt til gode å krysse av "Ukas mål" på arbeidsplanen vi fikk utdelt på barneskolen. Det behøver ikke være store mål engang, det er bare sånn det blir når en ikke har verdens beste kontroll på ting. Målsetting er ingen vits uten en plan, ikke sant? Jeg skal likevel skryte av meg selv, for jeg har jo faktisk nå kommet meg halvveis i målet jeg satte for hele 2017.  For jada, denne frøkna som ikke klarer å nå ukesmål hadde baller nok til å sette seg et nyttårsforsett i god tro om å faktisk greie det?! Nyttårsforsettet var å ikke spise kjøtt f.o.m 1. Januar 2017 t.o.m 1. Januar 2018.  Nå er vi straks over halvveis i året og jeg har fortsatt ikke inntatt kjøtt - hvilket har gitt meg mye hva angår helsa. Uansett; jeg har satt meg noen mål for denne måneden, og jeg skal gi 100% for å klare de. Jeg tror nemlig at dette i det lange løp skal gi meg gode rutiner, og det blir lettere å ivareta disse rutinene om man fokuserer ekstra på disse en liten tid. Følgende sies: Det tar kroppen kun 21 dager tilvenning før det blir en rutine ;) Så da kjører vi på. 

Dette er mine mål for August 2017: 

1. Drikke 1 CCM-flaske med vann hver dag. 
Dette er et mål jeg vet jeg har godt av, og det er i bunn og grunn ikke vanskelig å nå. I fjor var jeg veldig flink til å drikke mye vann, men i stressa perioder mister jeg fokus, og jeg glemmer å drikke! CCM-flaska er den jeg bruker på hockeytreninger, og den rommer en liter. Det mest optimale hadde vært å få i seg minimum 2-3 slike flasker om dagen, men la oss starte i det små.  For å klare dette må jeg være flink til å alltid ha flaska med meg. 

2. Fire cheat-day i måneden.  
Ja, for slik er det nemlig; jeg er alt for flink til å småspise og rettferdiggjøre det faktum at jeg spiser dritt. Så nå er det bare å fokusere på å spise bra, holde seg dedikert til maten og holde av én dag i uka til å spise alt jeg ikke "får lov" å spise i ukedagene. For å klare dette må jeg være flink til å spise regelmessig og proteinrikt. 

3. Tre treningsøkter i uka
Nå som det er stressende og litt uoversiktelig er det lett for meg å nedprioritere trening. Til tross for at dette er noe jeg føler må bli gjort hver dag.  Jeg har blitt flinkere til å ikke trene hver eneste dag, og jeg får ikke lenger helt spader'n ved en treningsfri dag. Jeg har satt meg som mål å trene minimum tre av syv dager i uka, det inkluderer ikke gåturene mine. På denne måten er jeg nødt til å planlegge og faktisk holde meg dedikert til treningen som er planlagt, for jeg vet at færre økter i uka vil være mer effektivt sett energimessig. 

Så, da gjenstår det bare å se om jeg greier dette. Jeg har troa, og jeg skal gi 100% for å klare det. I slutten av måneden vil jeg skrive et innlegg om hvordan det har gått. Nå som jeg har skrevet det offentlig kan jeg ikke annet enn å gå "all in" for å mestre det.  Jeg er nok ikke den eneste som setter meg mål.  Hva er deres mål, eller har dere ikke laga noen mål for måneden?

#trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg  #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil #sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet  #side2 #livsstil #livet #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve

NEI, DET ER IKKE FEIL Å PRIORITERE SEG SELV

Okei, så..  August; Velkommen skal du være! Dette skal bli bra, sier jeg svært entusiastisk med et snev av tvil. Neida, det her blir nok bra, jeg må bare være innstilt på det selv. For ja, det er det som sies; at dersom man er negativt innstilt vil også opplevelser bli negative - dette tror jeg på! Så, selv om jeg forsøker å holde meg positiv, så ville det vært løgn å si at det er lett.  Senest i går hadde jeg en breakdown, og igjen var det Patrick som skulle få disse tårene servert som en siste ting før vi sa god natt. 

For ja, det er første dagen i ny måned.  Dette er måneden det skjer mye, og det meste skjer samtidig - det blir litt av hvert å sette fingrene i. Det er utfordrende og ja, jeg synes det er litt vanskelig å holde balansen. Det skal dog sies at jeg i skrivende stund føler meg optimistisk, og jeg føler at utfordringen jeg nå står ovenfor er noe jeg trenger. Jeg vil ikke nødvendigvis ha den, men det kan vel ikke være så dårlig at det ikke er bra for noe? Jeg har nå vært lite fornøyd med arbeidssituasjonen min, og jeg har vært svært lite motivert, kanskje er det denne utfordringen som skal endre på dette? Kanskje, om jeg håndterer dette riktig - og ikke gir opp, så vil jeg høste noe jævelig bra på slutten? Det er bare én måte å finne ut av det på, og det er å jobbe på! 

Allerede før Hunter døde brukte jeg mye tid på å høre Podcaster, musikk og lydklipp generelt.  Dette var filer som handlet om livet, motivasjonen og intensjoner. Det var en form for motivasjon og forberedelse til den nye hverdagen min uten Hunter. Det var slik jeg skulle motivere meg selv til å holde hodet oppe, brystet fremme og beina gående. Sammen med min tidligere fascinasjon for LoA (Law of Attraction) skal dette gjøre at jeg ikke lar meg knekke, at jeg fortsetter å jobbe hardt for det jeg vil. Nå er jeg ferdig med å fordype meg i LoA, men jeg vet jeg har godt av fokusere på det som gjør meg glad, for er det noe jeg er elendig på, så er det nettopp dét!

Som nevnt i starten av innlegget, hadde jeg en breakdown i går kveld. Stakar Patrick har virkelig fått mye dritt den siste måneden, med mye tårer, PMS, irritabel bitch og generelt et svingende humør. I tillegg til flere netter med lite søvn, urolighet og stress ble det alt for mye for meg, og jeg ble plutselig bitch 101.  Jeg fortalte alt som "irriterte" meg om dagen, hva angår Patrick og ting generelt.  Etter å grått, bitcha og snakket kjenner jeg at det roer seg inni meg og det er tydelig at dette var noe jeg hadde behov for å snakke om. Vi blir liggende å prate en stund og Patrick, så god som han er, gir meg tilbakemeldinger som er nødvendig for meg å høre. 

Jeg er en frøken som har stemplet "Flink pike" i panna mi. Dette stempelet bærer jeg med stor æresfrykt, og jeg må leve opp til det for alt det er verdt. Dette går utover mine forhold til mennesker, og ikke på en fin måte. Jeg gjør alt jeg kan for å please andre, og dette gjør at jeg i aller høyeste grad nedprioriterer meg selv. Jeg går i mot alle mine egne behov til fordel for andre's behov. Om jeg ikke gjør som de vil eller sørger for at alle har det bra, så er jeg mislykket og alle kan gi faen i meg med god grunn. Dette gjør at jeg dropper trening, egentid og vise versa og dermed ødelegger min egen tilfredse følelse og etter hvert blir deprimert og svært dømmende ovenfor meg selv. Å glemme sine egne behov og dermed ikke leve for seg selv er noe jeg fraråder alle å gjøre. Dette vet fornuften min, men følelser og tidligere erfaringer har gjort at det er lettere å høre på frykten kontra fornuften. I går hjalp Patrick meg med å åpne øynene, og det setter jeg stor pris på. 

Han sa nøyaktig det jeg selv tenker, og det var både godt og vondt å høre. Det at jeg skal bli flinkere til å si 'nei' når jeg ikke vil noe, er vanskelig. Det å prioritere meg selv foran Patrick blir vanskelig, for vi ser hverandre alt for lite på daglig basis.  Jeg vil ikke at forholdet jeg er så glad i skal gå til helvete fordi jeg heller vil trene og spise etter en viss standard. Sannheten er jo at jeg heller ikke vil at forholdet skal gå til helvete fordi jeg ikke klarer å være den kjæresten jeg vil. Mitt syn på kroppen, og den kontrollen jeg aldri har, ødelegger mitt forhold til han jeg er glad i. Det at jeg ikke klarer nærhet, at jeg ikke orker å bli holdt rundt og generelt er redd for å vise kroppen min ødelegger, og det vil jeg heller ikke.  Så takket være gode ord fra Patrick har jeg nå valgt å sette meg noen mål for August.  Disse skal jeg poste senere i dag, for jeg har nemlig ikke kommet helt i mål med å finne hvilke mål jeg vil jobbe med.  Ved å prioritere de tingene som gjør meg glad, vil jeg bli en bedre person. Når jeg blir en bedre person vil jeg bli en bedre kjæreste, så det er faktisk ingenting annet jeg vil gjøre denne måneden enn å fokusere på meg og mitt, for det kommer til å gjøre min hverdag så mye bedre. 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #psykiskhelse #livsstilsblogg #trening #kosthold #meninger #forhold #kjæreste #trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #økologisk #økologiskmat #smartmat #sunnmat #side2 #livsstil #livet#jobb #jobbsøker #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten #livsstilsblogg

Nå er det vanskelig

Juli måned er snart over, og det er vemodig på flere måter.  Jeg kan med hånden på hjertet si at dette har vært en tragisk måned og jeg har brukt mesteparten av tiden på å holde meg igang. Jeg har grått, banna, skriki og kjeftet.  Jeg har vært frustrert og jeg har mistet så mye energi og pågangsmot. Motivasjonen min har forsvunnet, men jeg har holdt meg gående, nå er måneden snart over og jeg var klar til å starte August med nye ark - dette skal bli min måned. Det ble jo ikke slik.. 

Før helgen fikk jeg beskjed om at jeg mister min stilling i jobben jeg har nå, dette skal visst være grunnet nedbemanning og trer i kraft allerede 1. September.  Sinnsykt kort varsel, og det blir spennende og se om jeg får meg en ny jobb innen den tid. Samtidig starter jeg på skole i slutten av August, så det blir mye å sette seg inn i. Jeg starter også med opplegget jeg har snakket om tidligere, og dette gleder jeg meg til! Det skal bli fint å fokusere på de rette tingene, og jeg gleder meg til å se hva det gir meg.  

Jeg må også bare beklage at det har vært stille fra meg i helgen. WIFI-en hjemme har gått konken, og jeg har selvfølgelig brukt opp all mobildata for å streame "Paranormal Lockdown". Men nå er jeg på jobb, det er stille og jeg kunne titte innom for å oppdatere litt. Nå skal jeg benytte tiden på jobb til å finne meg en ny arbeidsstilling, for det må jo bare løse seg, ikke sant? 

 

La oss kickstarte helgen med "luksusstykker"

God morgen, alle som en! 

Nå er helga her, og jeg er vel ikke alene om å slappe litt ekstra av disse to dagene i uka? Ingen alarm, ingenting jeg må rekke - bare avslapning og oppladning av batterier. For å gjøre helgen hakket bedre skal jeg dele med dere oppskrift på rundstykker. Ikke bare én oppskrift, men TO! For meg vil alltid ferske rundstykker til frokost være den ultimate godfølelsen. Helt siden jeg var liten har familien spist sammen rundt frokostbordet med eggerøre, lune rundstykker og diverse annet pålegg. Det har vært en stor del av barndommen min, og derfor betyr det nok ganske mye for meg den dag i dag. 

Jeg er ikke kjent for å være flink med gjærbakst, så jeg har unngått det så godt det lar seg gjøre. Nå var det nødvendig at jeg satte meg selv litt på prøve igjen, og det endte med at jeg bakte to forskjellige porsjoner med rundstykker. En porsjon er svært proteinrik og gjærfri, porsjon nummer to er en basic oppskrift med gjør og grovmalt mel.

Oppskriften på disse "Proteinstykkene" er så enkel at hvem som helst klarer det.  Det er et stort pluss at de ikke tar mer enn 30 minutter å lage fra start til slutt. Så sjekk skapene, kjøp inn det du trenger og sleng sammen følgende røre: 

  • 300g Cottage cheese
  • 250g havregryn
  • 2 egg
  • 1 ts bakepulver
  • en klype salt
     

Ikke få sjokk over hvor seig røren blir, den skal være sånn.  Kjør denne i en stavmikser for å få ut de største klumpene, litt klumper er fint. Poenget er å få en så jevn røre som mulig. 

Deretter porsjonerer du denne deigen i seks baller og slenger på stekebrett. Et tips er å skylle hendene i iskaldt vann før du ruller ballene. På den måten vil ikke deigen feste seg på hendene, og vannet som er på hendene vil gjøre skorpa på rundstykkene sprø.  Stek til de er gyldne på toppen, og la de hvile på rist. Jeg steker mine midt i ovnen på a. 210 grader, tiden er jeg ikke helt klok på da jeg aldri passer tiden. Jeg kan dog gjette at det holder med ca. ti minutter. 

Ikke alt må være så proteinrikt eller "sunnifisert".  Patrick er ikke så glad i havregryn som jeg er, og ei heller cottage cheese.  Som den kjæresten jeg er slang jeg sammen en røre så også han skulle få rundstykker han kunne spise uten å brekke seg. Og ettersom jeg skjønte var de innafor, han spiste hvertfall til frokost og tok med seg på jobb i går: Score!

Så, få på deg bakeklærne og sleng sammen røren til disse "Luksusstykkene": 

  • 1kg mel 
  • 200gr smør
  • 6dl melk
  • 4ts sukker 
  • 2ts salt
  • 50g gjær

Kroppen min er ikke så fryktelig glad i hvete, jeg blir plutselig høygravid med en haug av luft i magen, hvilket også er grunnen til at jeg ikke har bakt så mye. I denne deigen brukte jeg grovmalt speltmel, på den måten blir man god og mett uten å spise et halvt dusin stykker. Jeg brukte også Sukrin Gold i stedenfor sukker, det er rett og slett bare fordi jeg har en forkjærlighet for Funksjonell Mat og produktene deres. Ren vane der altså.  Du kan fint bruke hvilket som helst annet mel, og sukker - alt er opp til deg. 

Slik går du altså frem: 
Sleng alt det tørre i en bakebolle før du smelter smøret. Når smøret er smeltet heller du i melken og får smør/melkerøren i fingertemperatur. Ha denne blandingen i bakebollen og la kjøkkkenmaskinen jobbe med deigen til det slipper bakebollen. Dette kan ta noen få minutter, så her rekker du å rydde opp imens. Når deigen er klar slenger du over et kjøkkenhåndkle og lar deigen heve i ca. 30 - 45 minutter. Rull deretter ut deigen i en pølse som du deler opp i passe store stykker. Rull stykkene ut som om du baker boller, og etterhev.  Stek bollene i ca. 10 minutter midt i ovnen på 225grader. 

Disse rundstykkene ble så vellykket, og jeg svever på en liten lykkefølelse over det faktum at jeg endelig har klart å lage gjærbakst uten å mislykkes. Wiho! Jeg vurderer nesten å lage noen porsjoner til og fryse de ned, på den måten har jeg alltid rundstykker klart om jeg skulle få lyst på det ved en senere anledning.. slik sparer en jo også penger! 

 

#sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #mittliv #minblogg #blogg #bloggen  #sunn #sunnhet #sunnere #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil #sunt  #lykke #hverdag #livet #økologisk #økologiskmat #smartmat #sunnmat #side2

Forbanna udyr!

Hei alle!

I dag blir det ingen oppskrift eller noe langt innlegg.  Jeg skal avgårde på ukas siste arbeidsdag, og jeg har tatt på meg ekstravakt i tillegg - hvilket betyr at tiden er knapp. Jeg hadde tidenes hodepine i går som kommer fra en svært stiv nakke.  Jeg holdt på å drepe alle rundt meg og var rett og slett en megge ut av en annen verden.  Sammen med en heftig kvalme tidligere på dagen og menssmerter ble jeg et udyr, og jeg synes synd i Patrick som gjør alt han kan for å holde meg i godt humør. Det hele endte med at vi måtte dra fra trening, jeg greide rett og slett ikke trene pga. smertene.  Jeg har heldigvis tidenes beste kjæreste, og jeg gjør alt jeg kan for å forklare han hvorfor jeg er nebbete, og at det ikke er hans skyld. Han er fullstendig klar over at jeg blir slik, og han vet hvorfor - men for min del er ikke det noen unnskyldning for å være bitch.

For meg er det viktig å vise de jeg er glad i at jeg setter pris på dem. Patrick er nok den personen som står meg nærmest, og det har han gjort i noen år allerede. Han kjenner meg godt, og han er den første jeg har vært sammen med som jeg genuint stoler på og føler jeg utvikler meg sammen med. Det gjør det bare viktigere for min del å beklage meg, og gjøre det jeg kan for at han ikke skal ta det personlig at jeg bjeffer, og at han ikke føler han gjør noe galt. Heldigvis er han veldig snill og forståelsesfull, og det gjør det litt enklere.

I dag føler jeg meg heldigvis bedre, jeg skal nå avgårde på min daglige gåtur og få ryddet litt i heimen før jeg stikker avgårde på jobb.  I morgen skal jeg dele oppskrift med dere, på noen utrolig gode rundstykker. Det er ikke bare én oppskrift, men TO! Her er det rundstykker for de som ikke vil ha gluten, men masse proteiner og det er rundstykker som er mer av den "basice" typen. Jeg gleder meg til å dele med dere, og jeg kan love dere at disse er gode - begge oppskriftene.  Så titt innom i morgen, i 10-tiden, så vil oppskriften være ute på bloggen. Frem til da får dere nyte Fredagen, gjøre det til en god dag og ikke minst; take care!

#trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #økologisk #økologiskmat #smartmat #sunnmat #side2

Koffein må ikke være kjedelig! ØKOLOGISK KAFFEMILKSHAKE

(Dette innlegget er på ingen måte sponset, og det er mine egne meninger om et produkt jeg har blitt kjent med via min egen jobb.) 

La oss snakke om kaffe, dere! 

Da jeg begynte å drikke kaffe var det ene og alene for å holde meg i våken tilstand. Jeg hadde på den tiden jobb på et aktivitetssenter som aktivitør. Da jeg ble sittende mye stille kunne dagene bli lange, og jeg ble etter hvert "avhengig" av kaffe for å ikke sovne. Jeg hatet det! Kaffe var så ekkelt, smakte surt og jeg forstod virkelig ikke hvordan dette var likanes. Nå, noen år senere er jeg veldig glad i kaffe - jeg kan godt drikke flere kopper daglig! 

Nå i dag jobber jeg i en helsekostbutikk på Kløfta. Her selger vi en pulverkaffe jeg er blitt svært begeistret for, og det her min avstand til kaffe henger i en særdeles tynn tråd. Denne kaffen er så god på alle mulige måter.  Den er laget på Arabica-bønner, som gir en god og fyldig smak. Kaffen jeg snakker om er fra "Little's Coffee" og selges blant annet her.  Det fine med denne kaffen er ikke bare at den er billig, den er også svært drøy i bruk og du får den i flere smaker.  Min favoritt er for tiden 'Irish Cream'. Nå for tiden er det jo så vannvittig varmt allerede ved åtte-tiden at kokt kaffe fristet lite, men så var det denne koffeinen om morgenen da. Jeg er ofte vannvittig trøtt om morgenen, så koffein er et "must". Forrige dagen endte det med at jeg lagde meg kaffemilkshake på slumpen. Vet dere hva!? Det ble så godt, og jeg vil gjerne dele fremgangsmåten med dere.  Denne vil jeg virkelig at flere skal teste!

Jeg brukte "Little's Coffee Swiss Chocolate", for hva er vel bedre enn kaffe og sjokolade i étt!? 
I og med at jeg nå skulle ha i ganske mye væske (isbiter og melk), valgte jeg å gjøre kaffen min litt sterkere. Vanligvis bruker jeg en - to teskjeer med kaffe til en kopp. I går brukte jeg tre teskjeer og blandet dette slik at pulveret løste seg opp. Deretter hadde jeg i en skvett melk, isbiter og steviadråper med karamellsmak. 

Når du har blandet dette er det bare å kjøre alt i blenderen noen sekunder, og nyt med god samvittighet! Jeg har ingen eksakt oppskrift å gi dere fordi jeg svært sjeldent følger noen oppskrift. Jeg er av typen som liker å prøve nye ting, leke og erfare på kjøkkenet - og da blir det som det blir. Dessuten er dette en iskaffe det kan lønne seg å smake seg til uansett, vi liker ikke alle kaffen like sterk og iveren for søtning er også forskjellig.  Jeg vet dog at dere bør prøve denne kaffen! 


Her er en oversikt over smakene jeg har testet. Som tidligere nevnt er min favoritt den grønne, "Irish cream" med "Chocolate caramel" på en god andreplass. 

Kanskje har noen av dere allerede testet den, hvis ikke inviterer jeg gjerne på kaffebesøk! ;) 

#trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #Koffein #kaffe #økologisk #økologiskmat #smartmat #sunnmat #side2

Slutt på heksejakta, jeg møter min største frykt

Vi har alle issues, noe som skremmer oss noe helt vannvittig. Jeg har også mine, og et av de hemmer meg så mye i hverdagen at jeg nå må ta et oppgjør. Jeg har benektet det og nærmest løyet til de rundt meg, og til meg selv - til ingens nytte. Nå er det på tide at jeg gjør det jeg vil, ikke hva "alle andre vil".  Jeg skal møte frykten min, og jeg skal gå 100% inn for noe jeg vet hjertet mitt er med på. 

I August starter jeg et opplegg i samarbeid med en coach jeg ser veldig opp til. Jeg har lenge hatt lyst å spørre om hjelp fra denne personen, men frykten for å feile har vært stor. Frykten for å dedikere meg 100% til et opplegg med alt det måtte innebære har skremt meg. Jeg har ikke turt å innrømme for noen, ei heller meg selv, at jeg har en stor utfordring i dette forvridde synet på meg selv og min kropp. For de av dere som leste mitt første innlegg forstår dere nok at mye bunner i større utfordringer fra tidligere. Jeg har kommet meg langt, men det er fortsatt en del jeg må jobbe med hver dag, blant annet min trang til å være tynn og pen. Jeg kjemper en kamp så å si hver dag.  En kamp som går ut på at fornuft og tanker kriger om oppmerksomhet, og som oftest blir aldri denne kampen ferdig. Det gjør at jeg ofte ligger søvnløs om natten. Tankene mine vil helst ikke gi slipp på en muskuløs, slank og feilfri kropp. Fornuften derimot vil at jeg skal slutte å fokusere på utseendet, og heller trene for de resultater jeg virkelig vil ha. Nå har jeg, etter å brukt mange år med svette, salte tårer og timer med umotivert trening, bestemt meg for å møte frykten min.

Frykten min går ut på at jeg stiller for høye krav til meg selv. Jeg vet det er noe jeg er god til, og det ender med at jeg sliter meg ut og ikke når drømmene mine. Jeg setter ikke realistiske mål, jeg spiser ikke slik jeg bør og jeg trener uhensiktsmessig. Jeg tenker for mye, gjør for lite. Jeg drømmer for mye, og dømmer meg selv for å drømme. Jeg vil være best mulig, men snakker meg nedenunder om noen er bedre enn meg. Jeg motiverer meg selv og i det sekundet motivasjonen er der jeg vil ha den, graver jeg meg ned igjen og går nærmest aktivt inn for å ødelegge for meg selv. Det må bli slutt på denne hodeløse heksejakta på meg selv, jeg må slutte å tenke så mye samtidig som jeg må lære å være tålmodig.

Jeg har vært for opptatt av å gjøre som "alle andre" og følge disse fitness-utøverne, i et håp om å plukke opp noen tips og triks her og der. Hvordan blir de så "shredda", hvordan trener de for å få "pump"? Hvorfor er de alltid så dedikert? Og hva har det gitt meg? Ingen verdens ting. Joda, jeg har nå lært et og annet om mat og kosthold, og jeg har da gått ned noen kilo, men helt ærlig; hva spiller det for noen rolle om det ikke har vært noen helsemessig gevinst for min del? Alt dette istedenfor å faktisk trene for å bli bedre i sporten jeg brenner for? Det er på tide at jeg gjør noe jeg klarer å være dedikert til, fordi jeg har trua.

Nei, nå skal jeg for første gang noensinne følge hjertet og fornuften, jeg skal gå for det jeg egentlig ønsker og noe jeg vet vil gi meg både drivkraft, tro og en haug av lærdom på riktig vis.  Jeg skal gå min vei, jeg skal dedikere meg og mitt til det jeg ønsker å prestere i, nemlig sporten hjertet mitt alltid har tilhørt - og det blir nok både gøy, krevende og svært lærerikt!

Er dere med meg, eller? 

#trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #side2 #nettavisen

PIZZASUPPE

At suppe er en fin ting er det ingen tvil om. De fleste har smakt det og da gjerne i alle slags varianter. Min favoritt ér og forblir Toro tomatsuppe med makaroni. Sånn har'e vært siden jeg var litta, løp rundt i barnehagen og lekte superhelt. Det er utrolig hvor store mengder ei frøken på under seks år kan få i seg. Det var nemlig ingen problem å få i meg en hel pose alene, hvilket betyr at dersom du tilbereder tomatsuppa etter hva som står på posen, tilsvarer rundt 1.1 liter med suppe. Gud bedre.  Jeg skal ikke dra dere med på noen lang vandring i min barndom, men i går ble det nesten pizzasuppe på menyen.

Jeg kjøpte for et par måneder siden en pose med det som bærer navnet "Protein Pizza". Dette er fra merket 'Iron Maxx' og er etter hva jeg kan forstå Tysk. Jeg er i all hovedsak svært skeptisk til slike produkter, de er ikke kjent for å ha en god smak og det ender med at jeg kaster produktene. Jeg har nemlig aldri vært noen stor tilhenger av å tvinge i meg mat jeg ikke liker.  På denne posen er det, som på de fleste produkter, oversatt blant annet fremgangsmåte for å få til en flott pizzadeig. Som den patrioten jeg er, leter jeg meg gal etter den norske versjonen og blander etter det som står.  Lite tenker jeg over den merkelige sammensetningen av 100g pulver og 14dl vann. Det slår meg dog når jeg først har hatt oppi alt vannet, at dette ikke så riktig ut.  Jeg leser igjen, men denne gangen på dansk..  her står det altså 140ml. hvilket IKKE er det samme som 14dl.  En kan jo begynne å tenke på hvor oversetteren har vært når h*n har gjort jobben sin, men jeg vet hvordan det er. Jeg har selv jobbet som oversetter og vet hvor lett det er å gjøre små feil. Problemet mitt i denne settingen var at jeg allerede hadde vært hangry (les: så sulten at du blir sur og grinete) en stund, og jeg ville ha maten min


Jeg lager en ny blanding, denne gangen etter de danske målene.  Hjertet mitt gjør et ekstra hopp da jeg ser at dette virker mer som en pizzadeig. Med smilet godt plassert på truten og gleden plassert i kassa begynner jeg å kjevle ut det som skulle vise seg å være en steinhard trolldeig.  Jeg tuller ikke når jeg sier jeg var rød som en gris, varm som en okse og følte jeg hadde tidenes treningsøkt der jeg stod med ett bein på bordet, og skrevet for å holde bakepapiret på plass. Her skulle det jobbes for maten! 

Jeg fikk da omsider orden på denne deigen, og jeg kunne begynne å dekke til dette faenskapet med mat som får meg til å grine. Jeg hadde en del rester å bruke opp, og derfor ble pizzaen dynket i løk (og muligens noen salte tårer underveis) og ost. Tomatsaus og tacofyll sammen med litt mais er et must, også var det bare å vente ennå lengre da, og prøve å ikke drepe noen i mellomtiden..

Pizzaen ble omsider ferdig, og sånn alt i alt viste det seg at jeg ikke hadde brukt så alt for lang tid likevel. Disse ti timene jeg følte jeg hadde brukt var i realiteten kun 20 - 30 minutter, og det er faktisk helt greit. Med en god dose skepsis inviterte jeg Patrick opp til "pizzasuppe" og det viste seg å være en suksess. Pizzaen smakte veldig godt, og sammen med løkdip, som ble igjen etter helgas potetgull-fest, smakte det himmelsk. 

Gjett hvem som tar med seg rester på jobb i dag? ;)

#trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet

De gode valgene

Si meg, er det flere som har lagt merke til den enorme jungelen av informasjon og påstander hva angår trening, kosthold og gode rutiner? Hva skal en gjøre? Hvem skal en høre på? Finner en noen gang ut av hemmeligheten bak veltrente kropper?

Jeg har nå trent en god stund, jeg har hatt fokus på sunnere mat og hovedfokuset mitt har vært å slanke meg. Denne slankingen går ut på å gå ned mest mulig på kortest mulig tid, koste hva det koste vil. Dette skal nemlig gi økt selvtillit. Jeg vil med det endelig akseptere meg selv og selvbildet mitt vil bli slik det skal.  

Nei, det ér jo selvfølgelig ikke slik! Ingen av mine problemer løste seg ved å kaste opp maten min, sulte og lese alle mulige artikler om slanking. Sannheten er at dette ene og alene gjorde meg syk, og jeg vet jeg ikke er alene om dette. For meg var høy motivasjon og lite kunnskap ingen god kombinasjon. Mine problemer løste seg først når jeg ble opptatt av kroppen min, på en fornuftig måte.

Det tok meg lang tid å "stake" ut en vei.

Etter å omsider kommet meg på avstand fra rus og en regelrett giftig livsstil spurte jeg om hjelp. Jeg fikk mat - og treningsplan designet for meg og mine mål. Dette ble min måte å lære på samtidig som jeg merket god effekt både på psyken og fysikken. Jeg fikk kunnskap om hva de forskjellige næringsstoffene gjorde for kroppen, og etter hvert kunne jeg lettere navigere meg gjennom denne beryktede "treningsjungelen".
Etter hvert kunne jeg løsrive meg fra planen, og jeg fikk omsider det kan man kalle en mer balansert livsstil. Å si at spiseforstyrrelsene forsvant ville vært å lyge, men jeg hadde mer kunnskap og jeg hadde nå fått den starten jeg trengte for videre utvikling. 

Nå i ettertid har jeg forsøkt flere planer fra forskjellige aktører. Selv om ikke alle har gitt meg resultatene jeg har vært ute etter (av flere grunner), har jeg dog lært noe av alle. Jeg har f.eks. lært at livet er mer enn utelukkende streng diett og hard trening. Jeg har lært at livet skal leves, og at det er de gode valgene over tid som vil holde meg gående. Ikke minst har det lært meg at det ikke er en skam å spørre om hjelp.
Kroppen er det vi skal leve med til vi dør, og da er det viktig å ta vare på den. Uten kunnskap om hvordan vil det brått bli vanskelig og muligens skadelig. 


Frokosten min i dag var masse frukt sammen med en haug av Lime-kesam. Så vannvittig godt og det er deilig å starte dagen med noe som gir meg energi. 

 

#trening #treningsblogg #styrketrening #styrketreningforjenter #sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #vektnedgang #vekttap #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil #sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017
legg meg til som venn

En hverdag med trening, fotografering og studering kan være både interessant og givende. Jeg tror livet blir hva en gjør det til, og på denne bloggen vil jeg dele av mitt liv gjennom bilder og tekst. Om min blogg er spennende? Det kommer an på øyet som ser.


Follow

Kontakt


HEIJMEB@GMAIL.COM


Kategorier



hits