SETTE BEGRENSNINGER TIL FORDEL FOR FIN KROPP; FEIL?

Jeg vet faktisk ikke helt hvordan dette innlegget skal starte eller utarte seg, det blir ennå et innlegg uten å tenke, men bare la fingrene dundre løst på tastaturet. Jeg har bare tatt meg selv i å være tankefull, og tankene handler stort sett om meg og kroppen min. Mitt syn på kroppen påvirker meg mye mer enn jeg hadde trodd, jeg er faktisk skremt. Så, hva er problemene? Dette innlegget vil bli så ærlig som jeg kan få det, jeg vet ikke i hvilken grad jeg vil blottlegge meg selv, eller hva som vil komme ut av det, men jeg vet at det er greit uansett "utfall". 

I går skrev jeg at jeg skulle på kino, at det ville være prøvelser for meg og jeg ville ikke la meg knekke. La meg bare si først som sist, at det gikk veldig fint. Jeg dro på kino med en god følelse, og jeg dro derfra med samme følelsen. Jeg la meg med en god følelse, til tross for at kvelden ikke ble som forestilt.  Målet mitt for kvelden var; ikke gi etter for testen - stå i det, og nyt godfølelsen av styrke etterpå.  Hva var i mine tanker da jeg bestemte meg for dette målet? Joda, det var så enkelt som å ikke overspise. Jeg skulle ikke kjøpe hverken sjokolade eller noe annet, fordi jeg visste jeg kom til å sitte med ekstremt dårlig følelse etterpå. Jeg ville ikke legge meg med en følelse av å feilet, og føle meg råtten. Ja, for jeg føler meg råtten når jeg spiser "feil".  Så, hvorfor ble ikke kvelden som planlagt? Jo, for jeg hadde nemlig ikke tenkt å tillate meg å spise noe. Jeg kjøpte en liten boks popcorn og en brus, that's it. Etter filmen dro vi hjem, og der satte vi på en ny film og jeg spiste resten av popcornet. Jeg spiste nesten en halv melon og en liten mengde yoghurtis. Dette er jo langt ifra hva jeg hadde planer om, men helt seriøst; jeg følte meg drit bra!

Jeg hadde, i motsetning til tidligere, begrenset meg. Jeg kan vanligvis spise en hel boks med is, og jeg hadde ikke nøyd meg med melon og popcorn. Tidligere i går hadde jeg så lyst på smågodt at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. På Fredagen presterte jeg faktisk å LEGGE FRA MEG BOLLENE jeg hadde plukket meg. Dette er ting jeg kjøper, som jeg egentlig ikke har lyst på, fordi jeg vet det ikke er noe jeg trenger, men fristelsen der og da - den falske lykkefølelsen er så sterk, at jeg gir etter. 

For ja, det er en stor årsak til at jeg den siste tiden har følt meg dårlig. Overspising av unyttig mat. Kroppen min har vært helt på bærtur denne uka, det har kommet til et punkt der jeg nesten mistenkte at jeg faktisk var gravid, av alle ting. Jeg har spist mer enn jeg pleier, jeg har spist mat jeg ikke pleier å spise og jeg har spist uten å tenke. Jeg har rett og slett ikke hatt noe som helst kontroll på maten jeg spiser, og etter en stund med det blir jeg dårlig psykisk. 

Jeg har tidligere skrevet om dette med diett, at jeg ikke er noe ihuga fan av strenge regimer osv..  Dette kommer av at jeg ikke er noe tilhenger av å sette grenser for egen lykke, for egen tilfredse følelse eller rundt dette å leve livet en vil leve. Dette har også blitt min "flukt" fra egen realitet. Jeg har egentlig i en lang stund nå tenkt nettopp det, jeg har ikke veid maten, jeg har ikke målt maten min, jeg har ikke forberedt maten for uka, jeg har ikke noen oversikt over hvor mye jeg har spist. Jeg spiser til jeg er mett og jeg spiser for det jeg vil oppnå.  Det viser seg at dette ikke passer for meg i det hele tatt, og det har blitt et stort problem for meg! Jeg trenger rutine, jeg trenger oversikt for å fungere i matveien. 

Jeg har nok glemt den gode følelsen jeg hadde, motivasjonen og "driven" jeg hadde da jeg målte opp maten. Den gode følelsen jeg hadde når jeg la meg, vel viten om at det jeg hadde spist den dagen og gjort av aktivitet førte meg nærmere målet mitt. Jeg hadde ikke overspist, jeg hadde ikke spist for lite, jeg hadde rett og slett spist BRA og målrettet! Jeg var så nærme lykkelig som jeg kan huske å ha vært, og ikke minst var det lettere for meg å motstå fristelser, nettopp fordi jeg visste hvordan jeg ville føle meg i ettertid - og fordi jeg slapp å tenke så mye.

Jeg blir deprimert, redd og motløs uten en plan. Jeg blir redd og demotivert av å ikke vite. Det gjør noe med hodet mitt, jeg gir mer faen der og da, gjør handlinger og faller for fristelser. Dette skjer fordi jeg tenker for mye, jeg blir sliten av å ikke vite hva som er bra, hva som er riktig og det faktum at jeg aldri blir 100% sikker på de valgene jeg gjør. Jeg gir derfor opp, faller for fristelsen. I ettertid føler jeg meg dårlig, fordi jeg vet valgene jeg gjorde ikke er det jeg egentlig vil. Det ender med at jeg skammer meg, føler meg feit, jeg vil ikke ligge inntil kjæresten min - vil ikke at han skal kjenne hvordan kroppen min er. Jeg vil ikke ut av døra, jeg vil ikke ha på meg annet enn joggebuksa, alt annet strammer sånn. Jeg er ikke feit, langt i fra, jeg er trent. Joda, jeg har fettprosent som ikke hadde gjort seg i noen fitness-konkurranse, men fakta er at jeg ikke har til hensikt i å stille, og jeg har en normal fettprosent, om en skal se på skalaen. Greia er at jeg ønsker en godt trent kropp, en kropp som ikke bare fungerer, men som også ser bra ut. Jeg vil ha definerte muskler, jeg vil ha en kropp som speiler min livsstil - den livsstilen jeg vil ha! 

Så kanskje jeg er veldig opptatt av kroppens utseendet, kanskje jeg har gitt etter for kroppspress osv. men helt seriøst: Akkurat nå føler jeg ikke at jeg kan være meg selv i kroppen jeg har. Er det feil? Jeg trener mye, jeg vet at jeg er dedikert, men jeg må koble hodet av for en stund. Jeg må ta i mot hjelp, stole på hjelpen og se resultatene komme. Ja, jeg er nok mer overfladisk når det kommer til mitt eget utseendet, enn jeg trodde..  men er det feil? Det viktigste er vel at jeg faktisk trives i kroppen min, at jeg kan være meg selv uten å skamme meg? Jeg vet at selvtilliten ikke nødvendigvis blir 100% med en fin kropp, men jeg vet av erfaring at jeg føler meg mye bedre når jeg vet at jeg gjør noe jeg liker. Det er det viktigste for meg, og da bør jeg vel også bare kunne gå for det, uten å tenke på hva alle andre tenker? 

 

#helse #livsstil #personligblogg #personlig #egenutvikling #tanker #stress #livet #livsstilsblogg #trening #kosthold #meninger #forhold #trening #treningsblogg #styrketrening#sterkejenter #sterk #sterkere #progress #treningslivet #hverdag #livstil #sunnlivsstil #livstilsblogg #treningmedmening #mintrening #mittliv #minblogg #blogg #bloggen #treningstips #treningsmotivasjon #treningsglede #treningsinspirasjon #sunn #sunnhet #sunnere #treningsøkt #aktivejenter #aktivtliv #aktivhverdag #byggemuskler #muskelbygging #iform #fitnessbloggen #bloglovin #bloggkeen #følgmeg #balanse #frokost #suntoggodt #fornuftig #trening #kosthold #kroppenvår #sunnlivsstil#sunt #treningsblogg #lykke #hverdag #livet #økologisk #økologiskmat #smartmat #sunnmat #side2 #livet #ærlig #ærlighet #motivasjon #inspirasjon #dedikasjon #leve #sliten #ishockey #hockeyjenter

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

legg meg til som venn

En hverdag med trening, fotografering og studering kan være både interessant og givende. Jeg tror livet blir hva en gjør det til, og på denne bloggen vil jeg dele av mitt liv gjennom bilder og tekst. Om min blogg er spennende? Det kommer an på øyet som ser.


Follow

Kontakt


HEIJMEB@GMAIL.COM


Kategorier



Arkiv




hits