DU ER FORTSATT EN DEL AV MIN HVERDAG, JEG SAVNER DEG

Kjære Hunter, kjære vakre og snille gutten min - jeg savner deg. 

Jeg har kommet hjem fra jobb, dagen har vært fin. Stille som vanlig, men det har vært fint og med uværet som er ute har det vært fint å kunne brukt tiden til noe. I dag har jeg trening med jentene, planen var at jeg skulle trene litt styrke først. etter jobb, men jeg kom meg ikke inn døra hjemme før jeg knakk fullstendig sammen.

Det er over en måned siden du forlot meg, siden du sovnet så glad og fornøyd - mett på kattemat (for det var en høydare for deg). Du, min alt for snille firbeinte venn, som betød betyr vannvittig mye for meg, du er fortsatt en del av min hverdag. Hver eneste dag tenker jeg på deg, og hver eneste dag savner jeg deg.

Jeg har ikke klart å være hjemme, jeg orker ikke den stille atmosfæren. Jeg orker ikke å være alene i huset, vite at du ikke ligger i sofaen eller i stolen din. Jeg blir dårlig av å se at det regner ute, for jeg vet at du ligger under bakken som regnet omsider lander på. Det gjør vondt å vite at du ligger der ute, mens jeg sitter her inne, hvor vi to vanligvis var sammen. 

Jeg kom hjem fra jobb, jeg ropte på deg. Det var et øyeblikk der jeg fortsatt hadde deg i livet mitt, fysisk sett. Jeg gikk ut av bilen og tenkte ut hva jeg skulle ha på meg av klær. Hva bør jeg ha på nå som jeg skal ut å gå tur. For ja, jeg skulle ut å gå tur med deg, Hunter. Turen vår, som vi alltid tok både før og etter jobb. Uansett vær gikk vi ut, og vi kosa oss som regel begge to. Jeg ropte på deg, men du kom ikke. Det var ingen lyder av deg som hoppet ned fra stolen din oppe, det var ingen hund som kom travende ned trappa. Det var ingen logrende hale som slo meg på beina mens du brummet av glede. Det var ingenting. 

Det eneste jeg ble møtt av var en stillhet. Et tomt hus, bare meg og sjokket over å innse realiteten. Jeg har så vondt når jeg er hjemme, uten deg. Jeg har så vondt på alle mulige måter, og jeg sover så dårlig. Jeg savner deg så mye, og jeg savner oss. Jeg savner at du vekket meg om morgenen. Jeg savner at du bjeffet når du ville inn, når du ville ha selskap. Jeg savner at du hoppet på fanget mitt når vi spiste, selv om du visste det ikke var lov. Jeg savner turkameraten min. Jeg savner vennen min. 

Jeg sitter å griner, jeg orker ikke prøve å stoppe det. Jeg har stoppet det flere ganger, jeg har tenkt på de fine stundene våre og alt det bra med deg. Nå savner jeg deg, og det er både godt og vondt å la tårene trille. Jeg savner å ligge i sofaen med deg, gråte i pelsen din og kjenne varmen din, for akkurat nå hadde jeg trengt det. På denne grå dagen, der jeg savner deg så inderlig mye. 

#hund #livet #savn #venn #kjærlighet

Én kommentar

Stine Sophie Lundsrud

09.08.2017 kl.18:11

Så fine bilder og søt hund du har :) Ha en strålende kveld :)

Skriv en ny kommentar

legg meg til som venn

En hverdag med trening, fotografering og studering kan være både interessant og givende. Jeg tror livet blir hva en gjør det til, og på denne bloggen vil jeg dele av mitt liv gjennom bilder og tekst. Om min blogg er spennende? Det kommer an på øyet som ser.


Follow

Kontakt


HEIJMEB@GMAIL.COM


Kategorier



Arkiv




hits